PDF-bibliotek

Trenger en løsning for et PDF-bibliotek de kommende årene. Helst et ryddig, enkelt brukergrensesnitt der det er enkelt å legge filene over, der det er mulig å skrible og gule ut i selve dokumentene.

Fire forslag kommer fra flere hold:

• Papers
• GoodReader
• Mendeley
• iAnnotate

Skal teste litt de neste ukene. 

Legevakthåndboken gratis på nett

 
Nå er Legevakthåndboken gratis tilgjengelig i Norge via Helsebiblioteket. Kommer den til å spise opp noe av NEL sitt marked?

Adressen er rask å taste inn: http://www.lvh.no

Nettkurs

Noen av kursene i spesialistutdanningen tas nå delvis på nett, med fire forberedelsesdager der vi studerer materiale tilgjengelig på et nettportal, og en samlingsdag til slutt.

Liker i utgangspunktet konseptet. Selv om den sosiale delen av et kurs er morsom og viktig er det for megi disse årene et enda større pluss å kunne være hjemme med familien og selv velge hvilke dager jeg vil bruke til kurs.


Etter å ha lest gjennom mye nettkursmateriale i 2012 ser jeg minst to ting jeg kunne ønske meg forbedret i senere versjoner:

1. Nettdelen har nå veldig mye tekst. Det faglige innholdet er interessant, men synes det er tungt å lese lange og mange tekster på skjerm. Særlig med tanke på at bedre gjennomarbeidede tekster om de samme temaene finnes i mange gode lærebøker. Ønsker meg metodevariasjon.

2. Det finnes flervalgstester etter hvert kapittel. Temaene som tas opp her er relevante, men utformingen av oppgavene synes jeg ikke er topp. Et hovedproblem er at de gale svarene ofte ikke er entydig gale. Ønsker meg bedre flervalgsoppgaver, og gjerne også noen skriveoppgaver.
 
Flere synspunkter på nettkursene?

Mendeley, Norge

Mendeley er et system jeg har hørt mye ros av fra flere hold. Referansedatabase som EndNote, bygget sammen med et system for å synkronisere pdf-filene mellom mange ulike enheter, og med en del sosiale funksjoner.

Vi er opplært til å ikke dvele for mye med enkeltstudier og å forholde oss til systematiske oversikter, men samtidig: Det kan jo være så gøy å diskutere enkelstudier. Jeg oppretter en gruppe for diskusjon på norsk, så får vi se om noen vil bli med.

Synkronisering

(Dette innlegget ble også publisert i Journalen høsten 2011)

Den røde tråden i denne spalten i Journalen har vært overraskelsen over at den raske utviklingen som har skjedd med datamaskiner de siste ti årene ikke synes på jobb. Som å bli pålagt å bruke en rusten, sløv kniv på jobb mens en har mange skarpe kniver hjemme: Det føles merkelig å skulle sende en cd-rom med taxi for å frakte informasjon.

Noe av det jeg liker best med dagens mobiltelefoner, nettbrett og datamaskiner er synkroniseringen: Når et dokument er justert på mobiltelefonen vil den samme oppdateringen skje på alle datamaskinene og i samarbeidspartnernes versjoner av dokumentene. Vi synkroniserer notisblokk, kalendere, musikklister, planer for barnekoret, fremdriftsplaner og treningsdagbøker. En masterliste på internett er omdreiningspunktet, så det bare finnes en gyldig versjon av dokumentet eller datasamlingen til enhver tid, mens det er lett å spole tilbake til tidligere versjoner.

En kontrast er forløpet rundt medikamentlister. De skal dikteres som lyd, skrives ut av en sekretær, godkjennes igjen av sykehuslegen, og så neste uke mates inn manuelt på sykehjemmet i et system der det kan ta hundre museklikk og femten minutter å legge inn medikamentlista til en ny pasient. Prosessen har mange ledd der det er risiko for feil, og det går med masse legetid som kunne vært brukt ved en sengekant.

Dette ønsker jeg meg fort : En god informasjonsinfrastruktur og brukervennlige systemer.

Ønskeliste

1) Datamaskiner der man kan komme til journalsystemet på tre sekunder,
ikke fem minutter
2) Et system for bilder og video (røntgen, ekko, skopibilder etc) som
går på tvers av helseregioner og responderer like raskt som noe på
YouTube
3) Et meldingssystem for kontakt med andre spesialiteter og fastleger
(med videovedlegg ved behov) der man svarer i løpet av dagen
4) Mest mulig som metadata - for innovasjon av ting vi ikke klarer å
tenke oss nå
5) Et meldingssystem for kontakt med pasienter (med videovedlegg ved
behov) der man svarer i løpet av uka og får ordentlig betalt for det

internetmedicin.se

Svenske kolleger bruker gjerne www.internetmedicin.se, som definitivt ser ut til å være reklamefinansiert. Kolleger i allmennpraksis bruker NEL som de betaler noen tusenlapper for hvert år. I Danmark har regionene kjøpt retten til å tilpasse innholdet fra NEL til danske forhold, den danske oversettelsen er dermed åpent tilgjengelig på www.laegehaandbogen.dk

Hvilken finansieringsmodell er mest fornuftig?

Medisinsk undervisning på YouTube II

Jeg har begynt forsiktig å legge ut litt spinoff fra undervisning jeg holder andre steder på YouTube. Litt generell sykdomslære, litt enkel intro om indremedisinsk diagnostikk. Dette er ikke perfekte gjennomganger, men har fått et par tilbakemeldinger på at det er nyttig også for andre enn dem jeg egentlig underviser. Tar svært gjerne kritiske tilbakemeldinger på form eller innhold.

Ser dere gode årsaker til å ikke gjøre dette?

E-journal hos Google

Jeg har opprettet en profil på Google Health i dag. Der har jeg lagt liste over tidligere sykdommer, spirometrikurver og noen prøveresultater.

Når jeg blir alvorlig syk vil jeg at legen som vurderer meg har rask tilgang på relevante og riktige opplysninger. Til nå har disse opplysningene for meg vært spredt på mange legekontorer i ulike utkanter av Norge og Danmark, og vi fortsetter å flytte rundt. Jeg vil at gamle røntgenbilder også finnes tilgjengelig for legene om vi bor i Peru, og at nøyaktige livstidskurver over medikamenthistorikk og blodtrykksutvikling kan hentes med tre klikk. Dessuten kan jeg godt tenke meg å redigere avsnittet med tidligere sykdommer selv, i stedet for å skulle satse på at den stressede medisinstudenten som skriver journalen er nøyaktig.

En del pasienter har ringpermer med alle journalnotater. En e-journal har fordeler: Den veier ingen ting og er tilgjengelig selv når en blir overraskende innlagt. Den kan inneholde multimedieinnhold. Den blir søkbar. Den kan ha bilder med høy oppløsning. E-journalen er beskyttet med et passord pårørende kan passe på, så de kan gi det videre til behandlende lege hvis jeg innlegges bevisstløs.

Er det et problematisk om utålmodige pasienter som meg samler sine journaler med multimedievedlegg hos et firma? Hvordan går det hvis pasientene selv redigerer sine e-journaler?

Dette innlegget publiseres også i Journalen nr. 02/11 på papir i mai 2011

Danmark har e-journal

Har hørt et godt innlegg fra røntgen- og IT-lege Finn Mathiesen fra Vejle.

I Danmark er e-journal satt i gang i hele landet.

1. Allmennlegene får med dette mulighet til å logge inn og lese fortløpende opplysninger fra pasientenes siste sykehusinnleggelser, ikke bare motta epikrise noen dager etter utskrivelse. Dette løser et informasjonsproblem som ofte har frustrert meg: Det er lettere å hjelpe til med smidige overganger mellom sykehus og hjem om man vet hva som er gjort og hvorfor.

2. Pasienten selv har også tilgang til sin egen journal fra spesialisthelsetjenesten, inkludert løpende legenotater og sykepleieregistreringer fra sykehusinnleggelser.
For pasienten er det riktignok lagt inn en smart forsinkelse på et par uker, så ikke pasienten skal være den første som leser en CT-beskrivelse med malignitetsmistanke, teknisk språk og uklare funn.

Et av de neste skrittene blir å få alle danske røntgenbilder - og patologibilder, ekkokardiografiundersøkelser og annet multimediainnhold - tilgjengelig i en felles database. Innen et par år, står det på slidene.

Får vi til det samme? Er dette en god idé? Hva blir ringvirkningene av denne endringen?

Forelesere på internett

Her er en god adresse for å finne oppdaterte, norske tekster om hjertesykdom: NTNU-professor Harald Vik-Mo sin hjemmeside.

Forelesere trenger ikke å gjøre det mer avansert enn dette. Heia undervisningsmateriale tilgjengelig på åpent internett! Å flikke på Wikipedia med støtte i disse stensilene settes på gjøremålslista til neste dag med forkjølelse.

Flere tips om norske medisinforelesere som deler innhold utenfor læringsplattformer?

Marevan, Warfarin

Jeg liker retningslinjer som ligger åpent på internett.
Vi er mange som bruker Google først når vi skal lete etter informasjon, og det er lettvint når den beste retningslinjen ligger på første side av googletreffene.

Heftet jeg styrer marevandosering etter kommer ikke opp på min førsteside når jeg søker på Marevan eller Warfarin. Kanskje fordi det er flere pasienter enn leger som søker på disse ordene?

Uansett: Her er heftet vi ofte bruker for å styre dosering.
Warfarinbehandling i praksis.

Etikdagen 2010

"Patienterna gör det, läkarna gör det – lever en allt större del av sin vakna tid på nätet. (..) Vad händer med den personliga integriteten, med patientsäkerheten? Hur påverkas vården? Forskningen? Finns det tid och rådrum för medicinsk etik i cyberrymden?"

Svenska Läkaresällskapet har hatt dagsseminar om etikk, medisin og internett. Mange gode timer ligger her som videoopptak med slides



Solid, fengende og viktig. Anbefaler alle dere i Norge med interesse for nett og helse å sette av et par kvelder til å gå på svensk seminar.

Skal journalen alltid være ren tekst?

Jeg savner muligheten til å bruke mer enn tekst i journaler og henvisninger. Et bilde til en hudlege. En video til en nevrolog. Nye sårbilder hver uke fra hjemmesykepleien. I timeboka fra siste uke finnes mange situasjoner der mer enn ren tekst ville være nyttig.

Bør vi bruke mer enn tekst i journalene våre?
Ett svar er at vi bør være forsiktige og holde oss til tekst og bare tekst. Taushetsplikt og informasjonssikkerhet er viktigst. Vi må sikre at innhold ikke kommer på avveie.
Hvem har ansvaret hvis et bilde er av dårlig kvalitet og fører til feil behandling? Video har fungert upåklagelig på privatdatamaskinene våre i mange år, men å få det til å virke i alle journalsystemer kan bli en diger jobb. Når det har tatt så lang tid å få til systemer for å overføre tekst, skal vi da bruke ressurser på noe som få vil begynne å bruke de første årene?

Kanskje er vi allikevel på vei mot en grense for hva pasienter og helsepersonell kan tolerere av avvik mellom det gode, raske kommunikasjonsutstyret vi har privat, og den sikrede kommunikasjonen vi har på jobb.

Allerede nå tipper jeg det sendes en del usikrede MMS-meldinger og e-postvedlegg til spesialister andre steder i landet for en rask, uformell vurdering av et kasus. Private mobiltelefoner brukes for å ta opp video til demonstrasjon på morgenmøter. Pasienter reagerer på å måtte kjøre mange timer hver vei for at en spesialist skal se noen få minutter på et øye som kunne blitt vurdert like greit over Skype.

Ville det være en forbedring om vi endret litt på tradisjonen så bilder, lenker, lyd og video ble en del av det etablerte journal- og henvisningssystemet?

Denne teksten ble opprinnelig publisert i Journalen nr. 4 2010.

Legeblogger i Norge 2010

Her er en liten liste over noen norske legeblogger som er aktive i slutten av 2010. Tips gjerne om flere i kommentarfeltet.

Marias Metode
http://mariasmetode.wordpress.com/
Maria Gjerpe

Wasim Zahid
http://blogg.aftenposten.no/zahid/
Wasim Zahid

Hege Gjessing
http://hegegjessing.wordpress.com/
Hege Gjessing

Pernille Nylehns blog
http://perpelle.wordpress.com
Pernille Nylehn

Jørns blogg om Innbokskontroll
http://innbokskontroll.wordpress.com
Jørn Kippersund

Tidsskriftet
http://blogg.tidsskriftet.no

Ottar Grimstad
http://ottarg.blogspot.com/
Ottar Grimstad

Morbus Norvegicus
http://www.norvegicus.no/
Torbjørn Folstad

Medisiner
http://medisiner.blogspot.com
Martin Aasbrenn

Unconference

Jeg får til mer og mer med det private datautstyret mitt. På jobb har jeg ikke sett store endringer siden første gang jeg så i en journal.

Samhandling, undervisning, diagnostikk, datainnsamling, tidsbruk, smarte sensorer.. det er mange åpenbare muligheter for kreative løsninger. Samtidig er det jo ikke sikkert at det vi tror er fremskritt egentlig er bra.

Dette er et tema der det trengs en slags

Unconference

(Medisin, nett, pedagogikk, verden)

Datoen har vi satt til 14-15. mai, i Oslo eller vest i Sverige.

Akkurat nå forestiller jeg meg et ganske konsist arrangement med rundt 10 deltakere. Temaet er imidlertid så spennende og de bekreftede deltakerne så gode at dette blir et av høydepunktene mine i 2011 uansett om vi blir to eller tyve. Om du som leser dette vil med, send e-post til maasbrenn hos gmail, eller svar i kommentarfeltet. Vi ønsker oss en variert gjeng (en del leger blir det jo, gjerne også internettfolk!) Mer planer kommer senere i vinter.

Bildehenvisninger

"Dagens system med tekstbaserte henvisninger til hudlege har helt klart gått ut på dato" skriver Schopf og Berntsen i et innlegg i Dagens Medisin.

Henvisninger med bilde kan redusere andelen pasienter som må reise til hudlege. Dette kan igjen korte ned ventelister, som kan gjøre at føflekkene som faktisk er maligne melanomer blir oppdaget tidligere.

Bør vi begynne å bruke mer enn ren tekst i journalene våre?

blogg.tidsskriftet.no og www.laegehaandbogen.dk

Her er to nettadresser jeg har begynt å bruke mye i høst

blogg.tidsskriftet.no
Har fått gleden av å være med på å skrive på Tidsskriftets nye blogg. Mitt første innlegg var om favoritttemaet om valg av håndbøker.

www.laegehaandbogen.dk
Dette er pussig denne høsten: NEL koster nå penger i Norge, samtidig som den danske versjonen ligger åpent tilgjengelig. Det er rapporter fra enkelte sykehus om at den danske siden er sperret der. Herfra er den i alle fall fortsatt åpen. Oppslaget om skulderlidelser er et av mange gode oppslag her.

Norske leger på Twitter

Her er en liste over norske leger på Twitter, fra månedsskiftet september/oktober 2010.

www.twitter.com/espenrostrup
Lege, forsker og redaktør. Medisiner. Politikk, teknologi, trening.

www.twitter.com/ottgrims
Allmennlege, nå kommuneoverlege? Opptatt av menneskerettigheter, teknologi, musikk,

www.twitter.com/charlottehaug
Redaktør i Tidsskriftet.

www.twitter.com/PerHelgeM
Redaktør i Journalen. Pediater. Politikk, journalistikk, medisin.

www.twitter.com/maasbrenn
Høgskolelektor, turnuslege. Indremedisin, epidemiologi. Internett, undervisning.

www.twitter.com/prebenspandemi
Preben Aavitsland, Folkehelsa. Statsepidemiolog og avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet. Smittevern og influensa.

www.twitter.com/prebens
Preben Aavitsland privat. Livssyn, skeptisisme, reproduktiv helse mm.

www.twitter.com/toresalte
Medisinstudent, Bergen. Filosofi, Afrika.

www.twitter.com/MariasMetode
Menneske, Kvinne og Lege. helsesaker og mikropolitikk. Maler litt avhvert. Tvitterblandings av alvor og skjemt.

www.twitter.com/jkippers
Fastlege. Oppgavemestring etc.

www.twitter.com/andreasnotveit
Medisinstudent Bergen. Teknologi, studentliv

www.twitter.com/dr_airdoc
Luftambulanselege. Teknologi, luftambulansen.

www.twitter.com/hegegjessing
Leder i YlF. Medisin, fagforeningsarbeid.

www.twitter.com/Twitten_Tei
Kirurg.

www.twitter.com/rrinrrin
Sykehjemslege? Småbarn etc

www.twitter.com/WasimZahid
Kardiolog. Medisin, forebygging, livsstil, religion.

www.twitter.com/OJNilsen
Kirurg.

www.twitter.com/krangelsen
Øyelege.

www.twitter.com/daghanoa
Om presentasjonsteknikk.


PUBLIKASJONER, ANDRE FOLK

www.twitter.com/journalen
Oslo Legeforenings medlemsblad.

www.twitter.com/stinecamilla
nettredaktør hos Tidsskriftet.

www.twitter.com/tidsskriftet


www.twitter.com/hanspfo
Helsebiblioteket.

www.twitter.com/anneaaby
Tidsskriftet.

www.twitter.com/dagensmedisin

www.twitter.com/helsebibliotek


twitter.com/reidarmi
Journalist DN lørdag, har noen helsesaker.




Denne lista har jeg hatt liggende på datamaskinen og oppdatert litt etter litt. Det kan godt ha dukket opp feil underveis, og det er helt sikkert flere jeg har glemt. Nevn det gjerne i kommentarfeltet om du vet om flere eller ser feil.

Nettkollokvie

Jeg ønsker meg en t-skjorte der det står "Husk taushetsplikten på Facebook."



Samtidig: Tenk på PBL, klinisk undervisning eller diskusjon med en kollega etter en lang nattevakt. Mye av den beste læringen i våre fag foregår når vi diskuterer pasienthistorier. Internett skaper nye steder for slik læring. Vi kan kollokviere med kollegaer langt vekk mens vi sitter ved vår egen datamaskin. Læring og fagdiskusjon foregår stadig flere steder i diskusjonsforumer og på e-post. Eller synkront med videotelefoni, som Skype.

Er det greit å diskutere kasuistikker på internett? Hvor forsiktige skal vi være med en muntlig beskrivelse der pasienten reduseres til kjønn, avrundet alder og symptomer? Hva med en laboratorieutskrift eller et røntgenbilde? Er det forskjell på internundervisning på et sykehus, offisiell undervisning i regi av et universitet og uformell undervisning der man kollokvierer med kolleger på fritiden?

Skal kasuistikken publiseres skal pasienten samtykke. Men hvor går egentlig grensa for publikasjon? Er en skypediskusjon, fagprat på en passordbeskyttet blogg eller idéutveksling på en e-postliste publisering? Jeg synes vi bør være nøye med taushetsplikten samtidig som vi prøver oss fram med lovende nye måter å lære på.

Trenger du å sende et foredrag live fra din egen datamaskin til personer på mange ulike geografiske steder? Prøv www.ustream.tv

Dette innlegget ble opprinnelig publisert i Journalen 5. august 2010. Som vanlig ønsker jeg meg mer enn gjerne kommentarer og diskusjon. Hva mener kolleger, pasienter, e-læringsfolket og andre om dette temaet?