PDF-bibliotek

Trenger en løsning for et PDF-bibliotek de kommende årene. Helst et ryddig, enkelt brukergrensesnitt der det er enkelt å legge filene over, der det er mulig å skrible og gule ut i selve dokumentene.

Fire forslag kommer fra flere hold:

• Papers
• GoodReader
• Mendeley
• iAnnotate

Skal teste litt de neste ukene. 

Informasjon per sekund

Når tid og oppmerksomhet er en flaskehals blir det en kvalitet ved en supplerende undersøkelse om en får mye informasjon raskt ved å kaste et blikk på den.

To favoritter i så måte:
- EKG
- Røntgen thorax

Bedre enn tekst?

Arbeidsflyt kurs, konferanser

Arbeidsflyt under og etter lange kurs, konferanser med mye ny informasjon:

1. Skrive notater på papir under kurset
2. Scanne notatene når jeg kommer hjem
3. Sortere dem til enkelttimer, med riktige titler
4. Tagge. Tagger for tema, tagger for hvor disse notatene kan bli nyttige de nærmeste månedene
5. Ideelt sett repetisjon en uke, en måned og et år etter, men tiden strekker som regel ikke til

Mendeley, Norge

Mendeley er et system jeg har hørt mye ros av fra flere hold. Referansedatabase som EndNote, bygget sammen med et system for å synkronisere pdf-filene mellom mange ulike enheter, og med en del sosiale funksjoner.

Vi er opplært til å ikke dvele for mye med enkeltstudier og å forholde oss til systematiske oversikter, men samtidig: Det kan jo være så gøy å diskutere enkelstudier. Jeg oppretter en gruppe for diskusjon på norsk, så får vi se om noen vil bli med.

Om signaler og støy, diagnoser og dødelighet

Når vi skal måle noe er det gjerne et signal vi vil ha tak i, og en form for støy som dukker opp i målingene, men ikke sier noe om det vi vil vite noe om.

I målinger av dødelighet etter sykehusoppholdet i Norge er det signalet, det en ønsker å fange opp, et mål på sykehusets kvalitet. Alt annet som fanges opp av målingene er støy.
Årsaker til støy kan for eksempel være seleksjonsbias; små eller store forskjeller i hvilke pasientgrupper som innlegges ved ulike sykehus. En annen årsak kan være ulik diagnosepraksis ved ulike sykehus.


En interessant diskusjon: Hvor mye er signal og hvor mye er støy i disse målingene?

Noen av de signifikante tallene tror jeg er opplagte eksempler på støy, for eksempel at PCI-sykehusene avviker positivt på hjerteinfarktstatistikkene.
Kanskje finnes det også deler av disse tallene som er signal og viser spesielt god eller dårlig praksis på en lik pasientgruppe. Men det mest påfallende i tallene er kanskje tross alt hvor like de er fra sykehus til sykehus?



Skal skrive litt mer ved leilighet om det jeg virkelig er bekymret for hvis slike tall får betydning: Systematisk støy.
Om en pasient er død eller ikke har vi presise registre for. Om en pasient er innlagt eller ikke er også en ganske dikotomisk variabel.
Men diagnoser har ikke skarpe grenser. Det er for eksempel ikke opplagt når diagnosen skal være hjerteinfarkt og når diagnosen skal være lungebetennelse eller hjerneslag blant de sykeste som legges inn på sykehus og dør etter god pleie i et døgn.

Hvis dødelighet etter hjerneslag blir en mye brukt karikatur for sykehusets kvalitet får vi sterke ubevisste eller bevisste incentiver til å kode på litt andre måter.

Jeg tror tabeller over "kvaliteten på sykehus" veldig fort vil bli støyet ned av en mye kraftigere registrering: Hvor langt hvert sykehus velger å gli i sine diagnosegrenser.

Danmark har e-journal

Har hørt et godt innlegg fra røntgen- og IT-lege Finn Mathiesen fra Vejle.

I Danmark er e-journal satt i gang i hele landet.

1. Allmennlegene får med dette mulighet til å logge inn og lese fortløpende opplysninger fra pasientenes siste sykehusinnleggelser, ikke bare motta epikrise noen dager etter utskrivelse. Dette løser et informasjonsproblem som ofte har frustrert meg: Det er lettere å hjelpe til med smidige overganger mellom sykehus og hjem om man vet hva som er gjort og hvorfor.

2. Pasienten selv har også tilgang til sin egen journal fra spesialisthelsetjenesten, inkludert løpende legenotater og sykepleieregistreringer fra sykehusinnleggelser.
For pasienten er det riktignok lagt inn en smart forsinkelse på et par uker, så ikke pasienten skal være den første som leser en CT-beskrivelse med malignitetsmistanke, teknisk språk og uklare funn.

Et av de neste skrittene blir å få alle danske røntgenbilder - og patologibilder, ekkokardiografiundersøkelser og annet multimediainnhold - tilgjengelig i en felles database. Innen et par år, står det på slidene.

Får vi til det samme? Er dette en god idé? Hva blir ringvirkningene av denne endringen?

Typer helsetjenester

Helsetjenester er kanskje litt forskjellige fra andre tjenester.

Vi satt og diskuterte denne skissen i går kveld. Jeg husker nå ikke om det er noe jeg har kopiert fra en artikkel eller noe jeg har skissert opp selv. Uansett synes jeg figuren illustrerer noen av utfordringene når man skal bestemme hvilket nivå et helseproblem skal løses på, og hvordan tjenestene skal organiseres.

Y-aksen brukes til grad av forutsigbarhet. Noen kontakter med helsevesenet vet man om mange måneder i forveien, som for eksempel en blodtrykkskontroll eller en planlagt kontroll hos øyelege. De vil ligge høyt på y-aksen. Andre kontakter kan komme uforutsigbart, på kort varsel, som et blødende kutt på en fot eller et perforert magesår.

X-aksen brukes til kompetansekravet som stilles for å løse problemet. Hvor mye spesialisering og utstyr er det behov for? Et sår på en fot eller en blodtrykksmåling kan løses hjemme, av hjemmesykepleier eller av en allmennlege. Andre kontroller krever spesialister og avansert utstyr. Kontroll av netthinnen gjøres best hos en øyelege, et perforert magesår må en kirurg ta seg av.


Feltet kan deles inn i fire områder. Med sirklene ønsker jeg å illustrere antallet
kontakter for ulike typer tjenester.

Forutsigbare tjenester med relativt lavt kompetansekrav oppe til venstre er det store volumet kontakter med helsetjenesten. Medisinutdeling fra hjemmesykepleien, en måling av blodsukker hos en pasient med sukkersyke, en blodtrykksmåling.

Uforutsigbare tjenester med relativt lavt kompetansekrav er også vanlig. Nede til venstre. En forkjølelse og et skrubbsår løses i hjemmet. En urinveisinfeksjon, et sår som skal sys, en vond rygg løses kanskje sammen med helsepersonell i kommunen.

Forutsigbare tjenester med høyt kompetansekrav oppe til høyre er kanskje også ganske greit å organisere. Dette kan være en proteseoperasjon, en øyelegekontroll eller en kontroll av en onkolog: Vet man om kontakten uker til måneder i forveien kan man enten flytte på spesialisten eller pasienten.

Uforutsigbare tjenester med høyt kompetansekrav. Så er det felt fire, nede til høyre, der det kanskje er flest diskusjoner: Hvordan løse behov for spesialisttjenester som dukker opp uforutsigbart? En elgpåkjørsel med hodeskade, et perforert magesår, hjerteinfarkt, sepsis, omfattende brudd, hjernehinnebetennelse, pneumothorax.. her finnes det mange gode løsninger. Et hovedpoeng fra gårsdagens diskusjon: Feltet nede til høyre er antakelig et område med lite volum sammenliknet med totalt antall kontakter med helsetjenesten?