henrikvogt.com

Du har sikkert lest Henrik Vogts saker i A-magasinet. I eliten blant norske helsejournalister: Nå har han samlet sakene sine på en internettside henrikvogt.com.

Har lagt opp sida på forsida mi på iGoogle i kveld.

Leger verdt å lese #2: Pernille Nylehn

En ridder som kjemper mot pseudovitenskapen: Liker å lese Pernille Nylehn både på Eyr, i hennes gode egne blogg og når hun tar tak med ryddige innlegg i kommentarfelt, som her om Rituximab

Leger verdt å lese #1: Richard Lehman

Joda, har nevnt ham før. Men repeterer, til glede for eventuelle nye lesere: Richard Lehman blogger hver mandag hos BMJ om innholdet i de store medisinske tidsskriftene.
Faste temaer: Forakt for surrogatendepunkter, beundring for Harlan Krumholz, ordspill på nye virkestoffnavn, latterliggjøring av Richard Horton og The Lancet.

Tekstene vekker lysten til å lese i selve artiklene, og gir muligheten for å følge med litt på hva som publiseres også i travle uker.

Har laget meg en egen bit.ly-lenke for å komme direkte frem til riktig adresse:
bit.ly/lehmanblog

Mendeley, Norge

Mendeley er et system jeg har hørt mye ros av fra flere hold. Referansedatabase som EndNote, bygget sammen med et system for å synkronisere pdf-filene mellom mange ulike enheter, og med en del sosiale funksjoner.

Vi er opplært til å ikke dvele for mye med enkeltstudier og å forholde oss til systematiske oversikter, men samtidig: Det kan jo være så gøy å diskutere enkelstudier. Jeg oppretter en gruppe for diskusjon på norsk, så får vi se om noen vil bli med.

Interaktive kasuistikker med solid fasit

Mangler du kasuistikker til kollokvien?
Har legen som skulle hatt internundervisningen ikke dukket opp?

En reserveløsning kan være NEJM sine interaktive kasuistikker. Av og til vanskelig, av og til hverdagslig. Spennende, rikt illustrert og med en solid fasit.

Forelesere på internett

Her er en god adresse for å finne oppdaterte, norske tekster om hjertesykdom: NTNU-professor Harald Vik-Mo sin hjemmeside.

Forelesere trenger ikke å gjøre det mer avansert enn dette. Heia undervisningsmateriale tilgjengelig på åpent internett! Å flikke på Wikipedia med støtte i disse stensilene settes på gjøremålslista til neste dag med forkjølelse.

Flere tips om norske medisinforelesere som deler innhold utenfor læringsplattformer?

Radiologi

Repeterer litt via Skype med en kamerat som skal starte i turnus. Radiologi står for tur, å sitte og se på samme bilde og være usikre sammen er en bra læringsmetode.

Flott at UiO har et åpent billedarkiv på www.radiologi.net

Et annet tips er best på iPad, men fungerer også på iPhone, sjekk iRadiology.

Julegavetips 2

Nå er det for sent til å rekke å bestille p-bøker av Atul Gawande på Amazon. Annet julegavetips til leger: Per Fugellis siste.

"Når 9000 mennesker i Kristiansund går i tog for sykehuset sitt og roper TRYGGHET og NÆRHET til helseministeren, sier Erik Fosse til Vårt Land (17.04.2010): ”De går i fakkeltog for retten til et kortere liv.” Medisinen er besatt av å forlenge liv. Den glemmer å legge vekt på innholdet i livene våre og hvilke andre lengsler menneskene kan ha."

Er glad i epidemiologi, men står gjerne fram som fugellianer også.

Lav GI, mye protein

Denne kurven viser effekten av ulike dietter blant pasienter som allerede har gått ned en del kilo. Hva bør du spise for å beholde lav vekt?

Her er vekt i Y-aksen, tid i X-aksen og ulike typer kosthold representert av ulike kurver. Den røde, stiplete kurven er tydelig forskjellig fra de andre: Pasientene i denne gruppen spiser kost med lavere GI og mer protein enn resten.

Dette ble publisert i NEJM i november 2011, hele studien ligger her

Hvordan er holdningen til slankedietter med lav glykemisk indeks og mye protein ulike steder i Skandinavia nå? Er dokumentasjonen nå god nok til å anbefale det?

Legeblogger i Norge 2010

Her er en liten liste over noen norske legeblogger som er aktive i slutten av 2010. Tips gjerne om flere i kommentarfeltet.

Marias Metode
http://mariasmetode.wordpress.com/
Maria Gjerpe

Wasim Zahid
http://blogg.aftenposten.no/zahid/
Wasim Zahid

Hege Gjessing
http://hegegjessing.wordpress.com/
Hege Gjessing

Pernille Nylehns blog
http://perpelle.wordpress.com
Pernille Nylehn

Jørns blogg om Innbokskontroll
http://innbokskontroll.wordpress.com
Jørn Kippersund

Tidsskriftet
http://blogg.tidsskriftet.no

Ottar Grimstad
http://ottarg.blogspot.com/
Ottar Grimstad

Morbus Norvegicus
http://www.norvegicus.no/
Torbjørn Folstad

Medisiner
http://medisiner.blogspot.com
Martin Aasbrenn

Funksjonelle somatiske syndromer og Papers

To tips:
1) Om du har en stor bunke med PDF-filer du ikke vet hvordan du skal sortere og eier iPhone eller iPad: Sjekk ut Papers. System så du bygger ditt eget PDF-bibliotek, spesiallaget for vitenskapelige artikler. Jeg har begynt så smått med det etter tips fra Espen Rostrup og begynner å bli begeistra. Blant annet har jeg en mappe der jeg sorterer artikler jeg vil lese nøye når jeg får ledig tid. Denne synkroniserer jeg jevnlig med iPhonen - i dag dukka det opp en overraskende time, telefonen er alltid med, dermed er også artikkelbunken alltid med.

2)Lesetips: Management of Functional Somatic Syndromes, en sammendragartikkel fra noen år tilbake som tar for seg sykdommer som fibromyalgi, irritabelt tarmsyndrom, kronisk trøtthetssyndrom. Lancet, tigjengelig i Norge via helsebiblioteket.
Ingressen drar opp noen fengende fellestrekk mellom sykdommene. Ryddig sak som gir inspirasjon til mange diskusjoner. Et spørsmål som surrer rundt i etterkant: Hvem definerer grensene for diagnoser, egentlig?

Oxford Handbook of Clinical Specialities

Ny favorittbok til varierte problemstillinger under nattevaktene i sommer: Oxford Handbook of Clinical Specialities. Nesten like god som Oxford Handbook of Clinical Medicine. Presis, nyttig i hverdagen, veldig informasjonstett. Synes kombinasjonen OHCS og OHCM blir betydelig bedre enn Hunskår sin allmennmedisinbok for primærsektorproblemstillinger også i Norge. Kommer nok til å la Allmennmedisin stå mye igjen i bokhylla i høst. Egentlig litt trist, for har alltid hatt Hunskår som en favoritt og trukket fram den og Menneskekroppen som norske medisinske lærebøker på høyt nivå.

På mange områder synes jeg også kombinasjonen OHCS og OHCM er nyttigere enn NEL. Håper å se Oxford-bøkene oversatt og adaptert til norske eller skandinaviske forhold i løpet av årene som kommer.

Neste gang noen spør meg om favorittforfatter tror jeg jeg skal svare Murray Longmore. Vanskelig å vite hvor mye han har skrevet i hvilken bok, men i bøkene der han er med på forfatterlisten trekkes essensen alltid vakkert ut.

Activity requiring repetitive actions, particularly those associated with prolonged muscle contraction, may lead to chronic symptoms. (..) The cost of these injuries in suffering, and hours lost from work, is considerable as treatment of established symptoms is often difficult and may necessitate change in employment - if one is available.

Hvilke håndbøker bruker dere i allmennpraksis?

Medical Matters

Husker ikke om jeg har nevnt den før, men her er en favorittpodcast : Medical Matters. Allmennpraktiker Mark Porter lager halvtimes programmer om medisinske temaer. De to siste om diabetiske føtter og jernmangelanemi.

Lærerikt for en ung lege, sikkert givende for pasienter, pårørende og andre interesserte også.

http://www.bbc.co.uk/podcasts/series/medmatters

Behandlingsoppskriftene

Jeg tenkte en gang på å jobbe videre med denne teksten så den ble til en akseptabel kronikk, men fant aldri krefter til det. Her er i alle fall mine refleksjoner i etterkant av fjorårets NEL-debatt.




Mye av behandlingen vi unge leger setter i gang er basert på oppskrifter vi finner i fagtekster. NEL er mye brukt. Legemiddelhåndboka er mye brukt. Noen går rundt med engelske håndbøker i frakkelommene, andre ringer alltid til en bakvakt. Vi slår opp i felleskatalogen, stoler på ting vi husker fra forelesninger, noen steder finnes det aksepterte lokale prosedyrer.

Å ha oppskriftstekstene på en smarttelefon, som stadig flere har, gjør at vi sparer vekt, gjør teksten søkbar, lett å oppdatere kontinuerlig, det er ingen reell begrensning i mengde tekst og alle tekstene er tilgjengelige både under visitten og i akuttmottaket uten å måtte gå med tunge frakkelommer.

Etter at NEL tapte anbudskonkurransen fra Helsebiblioteket i slutten av 2009 fikk vi en medisinsk slektning av SNL-debatten som viser hvor viktig plass disse oppskriftstekstene har fått i vår arbeidshverdag med overveldende mengder informasjon. Irritasjonen over å miste den vanlige adgangen til oppskriftsboka gjorde at mange tause lesere på Eyr plutselig dukka sinte opp.




Hvem skal lage behandlingsoppskriftene?
Oversatt og adaptert engelskspråklig, retningslinjer fra sykehus, universitetene, norske forlag, engelske forlag, en wiki, NEL, Legemiddelhåndboka - det er mange gode muligheter, det finnes mange gode tekster tilgjengelig nå, mangfold og konkurranse er fint, men alle tekstene vi kan få på telefonene, datamaskinene, i frakkelommene i dag har sine lett synlige mangler.

Hva trenger vi unge leger for å kunne tilby riktigst, best mulig medisin også når vi støter på problemstillinger vi aldri har møtt før? Hva trenger vi når vi blir erfarne for å håndtere uvanlige problemstillinger, for å kunne spontanoppdatere oss på nye endringer i grenseområdene av vårt fagfelt på stedet og tidspunktet der det trengs?

Jeg mener det vi trenger oftest er tekster som kan leses på to og et halvt minutt. Som er så ryddige i oppsettet at de kan brukes mens pasienten sitter hos oss. Tekster som er oppdaterte og riktige. Metaanalyser er for uleselige ute i jungelen. Læreboka i allmennmedisin blir fort for gammel og boka er tung. Legevakthåndboka er et alternativ på legevakt, men er ikke ny hver måned.

NEL er kanskje det beste alternativet akkurat nå og brukes nok mest. Engelske håndbøker er ikke skrevet på norsk. Clinical Evidence er ikke på norsk og ikke tilpasset norske forhold, og blir blant annet derfor for utilgjengelig på en stressende vakt. Up to date er også fremmedspråklig.




Vi trenger noe som kan brukes i hverdagen
Vi trenger noe som fungerer i jungelen i primærsektoren, der imponerende generalister tar mange og viktige medisinske beslutninger, noe som fungerer på sykehus når en turnuslege skal ta en liten beslutning en natt, eller når en grenspesialist skal gi et råd om noe litt utenfor hennes hovedkompetanseområde.

Det er lang vei fra en metaanalyse eller en engelsk oversiktstekst til implementeringen i norske forhold når en turnuslege ankommer sliten på sykehjemmet en kveld.




Vi trenger korte, presise, riktige, enkle tekster
Jeg håper kloke norske klinikere med mye hverdagserfaring, god skriveevne og topp pedagogiske evner bevilges mye tid til å skrive og flikke på slike tekster i løpet av den neste førti årene. I stedet for at hvert nes skal ha tre rotete retningslinjer for hver vanlige tilstand burde de beste tekstene kanskje gjøres enda bedre med kontinuerlig oppdatering etter de nyeste metaanalysene og fortløpende nedkorting fra kritiske konsulenter som fjerner unødvendig innhold fra tekstene.

En hører av og til nevnt at behandlingsoppskrifter kan inneholde en diskusjon rundt oppskriftene. Wiki-ideen er vakker, men jeg tror det trengs tydelige redaktører for å heve slike oppskrifter til toppnivået.

Vi ser at gode behandlingsoppskrifter er svært viktige for kvaliteten i hverdagen. Kanskje er redaktørarbeid med slike blant det mest meningsfulle arbeidet de beste klinikerne kan drive med? Å finansiere arbeid med slike er kanskje blant det mest meningsfulle og kostnadseffektive vi kan bruke helsebudsjetter til?