Genetikk og respons på intervensjoner

Funnene vi presenterte i Wien våren 2018 er nå publisert i tidsskriftet Obesity Surgery. Artikkelen handler om hvorvidt genetiske analyser kan brukes for å si noe om hvordan en pasient med sykelig overvekt vil respondere på fedmekirurgi. Svaret vårt er grovt fortalt "ja, de kan nok vise litt, men ikke nok til at det er klinisk nyttig".

Jeg synes det viktigste i artikkelen er at vi kan reprodusere en tidligere risikoscore for vekttap etter fedmekirurgi https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26832135  Reproduksjon er helt avgjørende i disse sammenhengene.

Allikevel: Nå i 2019 får man nok mer ut av å se hvordan ens mor eller søster reagerer på fedmekirurgi enn å kjenne hele sin gensekvens. Det er viktig å ta med i betraktningen at våre analyser bare er basert på noen få SNPs, steder i genomet der det finnes to ulike hyppige varianter - vi får se om framtida bringer muligheter for å også se på sjeldne varianter i slike tester.

Andre presentasjon

I mai 2018 fikk jeg gleden av å presentere på en internasjonal konferanse for andre gang. Denne gangen var temaet genetiske faktorer som påvirker vekttapet etter fedmekirurgi, konferansen var ECO 2018 i Wien.
Denne gangen representerte jeg Danmark, da funnene var gjort i et dansk materiale. Vi arbeider med manuskriptet nå høsten 2018.

Utsikt og sammenskriving

Sammenskrivingen av ph.d.-avhandlingen er stort sett gjort med denne utsikten. Vi er i København, i Maersktårnets åttende etasje, og ser mot nord en grå dag i mars. Helt ute til venstre i horisonten er Grundvigskirken, ute til høyre er Rigshospitalet. Jeg ser ned på Panuminstituttet med det fargerike taket, trærne til venstre for Rigshospitalet er Fælledparken.
Min hovedarbeidsplass denne våren er Bispebjerg sykehus, som ligger nær Grundvigskirken, og fra et av de andre vinduene i Maersktårnet har jeg utsikt hjem til Nørrebro. Det er ti minutters sykkelavstand mellom de tre skrivebordene.

Leger verdt å lese #2: Pernille Nylehn

En ridder som kjemper mot pseudovitenskapen: Liker å lese Pernille Nylehn både på Eyr, i hennes gode egne blogg og når hun tar tak med ryddige innlegg i kommentarfelt, som her om Rituximab

internetmedicin.se

Svenske kolleger bruker gjerne www.internetmedicin.se, som definitivt ser ut til å være reklamefinansiert. Kolleger i allmennpraksis bruker NEL som de betaler noen tusenlapper for hvert år. I Danmark har regionene kjøpt retten til å tilpasse innholdet fra NEL til danske forhold, den danske oversettelsen er dermed åpent tilgjengelig på www.laegehaandbogen.dk

Hvilken finansieringsmodell er mest fornuftig?

Hva måler vi?

Mye interessant i dagens sak i DN lørdag om kvalitetsindikatorer.

Noe jeg savner i kommentarene til tallene er diskusjon om hjerteinfarktkolonnen: Det er påfallende at alle sykehusene som har PCI-virksomhet kommer signifikant godt ut sammenliknet med de andre.

Feiring, Haukeland, Rikshospitalet, St. Olav og Tromsø er fem av de seks sykehusene som kommer signifikant bedre ut.

Hva er forklaringen?

En tolkning kan være følgende:
Mye av 30-dagersdødeligheten ved hjerteinfarkt kommer de første timene etter infarktets start.

De fleste pasienter med ST-elevasjonsinfarkt skal fraktes til et PCI-sykehus for angiografi og blokking, i utkantområder med kort sykehistorie gjerne etter trombolyse. Imidlertid finnes det en liten subgruppe av ST-elevasjonsinfarktene som er svært dårlige på diagnosetidspunktet, som ofte ikke sendes mange timer til PCI-sykehus. De er kanskje svært multisyke og svekkede fra før eller i langtkommet sirkulatorisk sjokk.
Disse pasientene blir sendt til det nærmeste sykehuset for stabilisering og smertestilling, ikke direkte til PCI-sykehus. Dødeligheten må være svært høy blant ST-elevasjonsinfarkter som ikke er friske nok til å bli fraktet til PCI.

Jeg antar et PCI-sykehus vil se relativt mindre av den aller sykeste pasientgruppen som kanskje har en 24-timers dødelighet på 75%. Storbysykehusene vil se de som hører til sitt eget lokale opptaksområde, men vil ikke se noen i denne pasientkategorien fra nabofylkene. Feiring vil antakelig ikke se noen av dem?
Disse pasientene vil imidlertid være en stor andel av de som dør av hjerteinfarkt, og gi store utslag på dødelighetsstatistikken.

Vil være svært interessert i å høre andre tolkninger eller nyanseringer av dette.

Danmark har e-journal

Har hørt et godt innlegg fra røntgen- og IT-lege Finn Mathiesen fra Vejle.

I Danmark er e-journal satt i gang i hele landet.

1. Allmennlegene får med dette mulighet til å logge inn og lese fortløpende opplysninger fra pasientenes siste sykehusinnleggelser, ikke bare motta epikrise noen dager etter utskrivelse. Dette løser et informasjonsproblem som ofte har frustrert meg: Det er lettere å hjelpe til med smidige overganger mellom sykehus og hjem om man vet hva som er gjort og hvorfor.

2. Pasienten selv har også tilgang til sin egen journal fra spesialisthelsetjenesten, inkludert løpende legenotater og sykepleieregistreringer fra sykehusinnleggelser.
For pasienten er det riktignok lagt inn en smart forsinkelse på et par uker, så ikke pasienten skal være den første som leser en CT-beskrivelse med malignitetsmistanke, teknisk språk og uklare funn.

Et av de neste skrittene blir å få alle danske røntgenbilder - og patologibilder, ekkokardiografiundersøkelser og annet multimediainnhold - tilgjengelig i en felles database. Innen et par år, står det på slidene.

Får vi til det samme? Er dette en god idé? Hva blir ringvirkningene av denne endringen?

4-årsregelen

I Danmark må man velge sin endelige spesialitet innen 4 år. Foreningen af danske lægestuderende har nylig tapt i dansk høyesterett om ordningen.

Har vært litt diskusjon om løsningen i dag på internett. Jeg tror det er en dårlig idé å presse kandidater til hurtig spesialisering. Det gir nok kanskje flere spesialistårsverk, men for å få gode, effektive helsetjenester tror jeg det er svært viktig å ha spesialister med så god breddekompetanse som mulig. Breddekompetanse får man kanskje best ved å ha jobbet litt på typene avdeling man senere skal samarbeide med?

Leger som kan ta enkle avgjørelser utenfor egen faggren og kan skrive relevante henvisninger trengs for god flyt i pasientforløp, for å unngå unødige forsinkelser og for å unngå bruk av mye spesialisttid på unødvendige problemstillinger.

Av samme grunn tror jeg ny turnusordning bør være bred, og fremdeles inneholde både medisin, kirurgi og allmennmedisin. Innspill?