torsdag 27. januar 2011

Typer helsetjenester


Helsetjenester er kanskje litt forskjellige fra andre tjenester.

Vi satt og diskuterte denne skissen i går kveld. Jeg husker nå ikke om det er noe jeg har kopiert fra en artikkel eller noe jeg har skissert opp selv. Uansett synes jeg figuren illustrerer noen av utfordringene når man skal bestemme hvilket nivå et helseproblem skal løses på, og hvordan tjenestene skal organiseres.

Y-aksen brukes til grad av forutsigbarhet. Noen kontakter med helsevesenet vet man om mange måneder i forveien, som for eksempel en blodtrykkskontroll eller en planlagt kontroll hos øyelege. De vil ligge høyt på y-aksen. Andre kontakter kan komme uforutsigbart, på kort varsel, som et blødende kutt på en fot eller et perforert magesår.

X-aksen brukes til kompetansekravet som stilles for å løse problemet. Hvor mye spesialisering og utstyr er det behov for? Et sår på en fot eller en blodtrykksmåling kan løses hjemme, av hjemmesykepleier eller av en allmennlege. Andre kontroller krever spesialister og avansert utstyr. Kontroll av netthinnen gjøres best hos en øyelege, et perforert magesår må en kirurg ta seg av.


Feltet kan deles inn i fire områder. Med sirklene ønsker jeg å illustrere antallet
kontakter for ulike typer tjenester.

Forutsigbare tjenester med relativt lavt kompetansekrav oppe til venstre er det store volumet kontakter med helsetjenesten. Medisinutdeling fra hjemmesykepleien, en måling av blodsukker hos en pasient med sukkersyke, en blodtrykksmåling.

Uforutsigbare tjenester med relativt lavt kompetansekrav er også vanlig. Nede til venstre. En forkjølelse og et skrubbsår løses i hjemmet. En urinveisinfeksjon, et sår som skal sys, en vond rygg løses kanskje sammen med helsepersonell i kommunen.

Forutsigbare tjenester med høyt kompetansekrav oppe til høyre er kanskje også ganske greit å organisere. Dette kan være en proteseoperasjon, en øyelegekontroll eller en kontroll av en onkolog: Vet man om kontakten uker til måneder i forveien kan man enten flytte på spesialisten eller pasienten.

Uforutsigbare tjenester med høyt kompetansekrav. Så er det felt fire, nede til høyre, der det kanskje er flest diskusjoner: Hvordan løse behov for spesialisttjenester som dukker opp uforutsigbart? En elgpåkjørsel med hodeskade, et perforert magesår, hjerteinfarkt, sepsis, omfattende brudd, hjernehinnebetennelse, pneumothorax.. her finnes det mange gode løsninger. Et hovedpoeng fra gårsdagens diskusjon: Feltet nede til høyre er antakelig et område med lite volum sammenliknet med totalt antall kontakter med helsetjenesten?

4 kommentarer:

  1. Jeg syns dette var en bra figur.

    Jeg har også en litt kjettersk tanke; Hva om man snur litt på dette. Er det slik at jo mer forutsigbart man skaper helsevesenet, jo mer svekker man kompetansen til enkeltpersonene som jobber der?

    Jo mer som blir prosedyreorientert og standardisert, jo mindre evner man å vurdere et tilfelle individuelt og helhetlig?

    Jeg er selvsagt ikke mot prosedyrer og kvalitetstenkning. Jeg tillater meg likevel å rope et varsku om at en overdreven bruk av prosedyrer (som aldri vil kunne ta høyde for en hver situasjon) svekker muligheten for å gjøre individtilpassede beslutninger.

    SvarSlett
  2. Her er en annen allmennpraktiker som nettopp skrev noe beslekta og skeptisk om prosedyrer: http://thejobbingdoctor.blogspot.com/2011/01/control-control-control.html

    Hvis vi lar jobben i helsevesenet bli redusert til å sortere pasientene til ulike prosedyrer 'du er en rygg, du er en fibromyalgi' og så følge oppskrifter tror jeg vi har ødelagt mye ja.

    Tanker om hvordan man bør lære for å bli god til individtilpassede beslutninger ved uforutsette og uvanlige helseproblemer?

    SvarSlett
  3. Jeg tror veien blir til mens man går. Kollegabasert veiledning som i de allmennmedisinske smågruppene har i alle fall gitt meg mye!

    SvarSlett
  4. Har vært PBL- og kollokvieentusiast i mange år nå. Tror åpen diskusjon mellom kollegaer etter at vi har vært ute i praksis på hver vår kant er noe av det mest lærerike som finnes.

    Ønsker meg mange arenaer til slikt også nå når bekjentskapskretsen og jeg er ferdige med studiene: Kollegabasert veiledning er kanskje et eksempel på nettopp det?

    SvarSlett