Jeg ønsker meg en t-skjorte der det står "Husk taushetsplikten på Facebook."
Samtidig: Tenk på PBL, klinisk undervisning eller diskusjon med en kollega etter en lang nattevakt. Mye av den beste læringen i våre fag foregår når vi diskuterer pasienthistorier. Internett skaper nye steder for slik læring. Vi kan kollokviere med kollegaer langt vekk mens vi sitter ved vår egen datamaskin. Læring og fagdiskusjon foregår stadig flere steder i diskusjonsforumer og på e-post. Eller synkront med videotelefoni, som Skype.
Er det greit å diskutere kasuistikker på internett? Hvor forsiktige skal vi være med en muntlig beskrivelse der pasienten reduseres til kjønn, avrundet alder og symptomer? Hva med en laboratorieutskrift eller et røntgenbilde? Er det forskjell på internundervisning på et sykehus, offisiell undervisning i regi av et universitet og uformell undervisning der man kollokvierer med kolleger på fritiden?
Skal kasuistikken publiseres skal pasienten samtykke. Men hvor går egentlig grensa for publikasjon? Er en skypediskusjon, fagprat på en passordbeskyttet blogg eller idéutveksling på en e-postliste publisering? Jeg synes vi bør være nøye med taushetsplikten samtidig som vi prøver oss fram med lovende nye måter å lære på.
Trenger du å sende et foredrag live fra din egen datamaskin til personer på mange ulike geografiske steder? Prøv www.ustream.tv
Dette innlegget ble opprinnelig publisert i Journalen 5. august 2010. Som vanlig ønsker jeg meg mer enn gjerne kommentarer og diskusjon. Hva mener kolleger, pasienter, e-læringsfolket og andre om dette temaet?
Innlegg
Som ofte før kommer diskusjonen i gang på Twitter. Glad for replikkveksling med kloke Ottar Grimstad:
SvarSlettottgrims:
Samtykke bør vere standarden for all bruk av kasuistikker utanfor behandlingsteamet. Dessuten anonymisering også.
Synes ikkje Facebook egner seg i det heile - alt for slapp sikkerheit.
maasbrenn:
Helt enig. Men hvor går grensen for hva som er en kasuistikk? Og hvor går grensen for hva som er behandlingsteamet?
I Facebook sin barndom hadde jeg ofte lyst til å leke facebookpoliti og skrive "Husk taushetsplikten" til kolleger nær grensa.
Har inntrykk av at folk har blitt gradvis flinkere til å holde fagpraten helt vekk fra Facebook de tre årene som har gått.
ottgrims:
Dersom det er mogleg å kjenne igjen personar ut frå opplysingar, vil eg kalle det kasuistikk.
ein generell "Eg hadde ein pasient med xxx sjukdom som fekk yyy reaksjon", vil eg ikkje kalle kasuistikk.
Behandlingsteam: Morgenmøte i avdelinga, samarbeidande spesialist?
maasbrenn:
God, anvendelig definisjon, takk!
Enig. Men flere ganger kommer de klart nyttigste rådene utenom vanlige linjer (kollokvievenn, uformell prat med kollegaer etc)
Tror faktisk en aktiv kollokviegruppe på nett med høy kvalitet av og til vil føre til tidligere diagnose og riktigere behandling
ottgrims:
Nesten alle pasientar vil seie ja til å bruke kasuistikken i slike sammenhengar og vere glad for legen sitt engasjement.