tirsdag 4. desember 2012

Global Trigger Tool



Det handlet om journalundersøkelse med Global Trigger Tool på Dagsnytt 18 i dag.
Overskrift: Tallene over antall dødsfall som følge av behandling føles for høye sett fra innsiden. Intensjonen med en pasientsikkerhetskampanje er strålende, og vi skal jobbe hardt for å gjøre helsevesenet tryggere og bedre hver dag. Men må innrømme at jeg heler ikke har en ideell magefølelse omkring GTT-metoden. Her er noen ting vi har diskutert i kantina som jeg gjerne vil ha flere innspill om.



1. Dødelighetstallene er langt på vei registrering av påregnelig risiko. Mange sykehusinnleggelser er for alvorlige tilstander med svært høy dødelighet. Ved behandling av disse tilstandene er det en meget høy risiko for død som vi kjenner godt til. Akutt nevrokirurgi, kar- og thoraxkirurgi kan være eksempler.

Veileder for GTT:

'Er hendelsen en naturlig følge av sykdomsprosessen, eller en følge av behandlingen? 
Den identifiserte skaden skal være et resultat av en medisinsk behandling (se kapittel 
I, avsnitt D om utøvelse kontra unnlatelse). Avgjørelsen vil i enkelte tilfeller være 
subjektiv, og legens synspunkter vil ha avgjørende betydning. 
• Var hendelsen et tilsiktet resultat av behandlingen (f.eks. et permanent arr etter en 
operasjon)? Dette regnes ikke som skade. '

Hva når pasienten dør etter en operasjon der vi vet at det er høy dødelighet per- og postoperativt, men der nesten alle dør uten operasjon? Jeg tror mange av disse har blitt registrert som skade. Det er ikke tilsiktet resultat, dødsfallet er delvis relatert til behandlingen.



2. Sykdom har ikke bare én årsak. Ofte forenkles forklaringer så bare en årsak trekkes fram. Røyking skyldes KOLS. Hjerneslaget skyldes høyt blodtrykk. I virkeligheten er det mange årsaker til alle fenomener. En infeksjon ervervet på sykehus skyldes både pasientens alder, annen sykdom, en bakterie og et innlagt kateter. I GTT vil en slik infeksjon telles som skade. Samme resonnement kan dras om dødsfallene: Et dødsfall under alvorlig sykdom har mange årsaker.


3. GTT registrerer skjevt, kan gi incentiver til å gjøre mindre. Noen skader skyldes behandling som er gitt. Disse registreres som skade i GTT. Et eksempel er blødninger som følge av warfarinbehandling.
Andre skader skyldes ting som ikke er gjort. Et eksempel kan være dersom for få pasienter med atrieflimmer settes på warfarin: I så fall får vi flere alvorlige hjerneslag enn nødvendig. Dette vil imidlertid ikke registreres som en skade. Mange av de alvorlige hendelsene i et sykdomsforløp skyldes manglende diagnostikk og manglende behandling: GTT gir et skjevt bilde.


4. Hva er incentivene til den som registrerer? To sykepleiere ved et sykehus leser et tilfeldig utvalg journaler retrospektivt, en lege ved samme sykehus leser gjennom tvilstilfeller og avgjør endelig registrering av skader. En svært stor andel av skaderegistreringene er tvilstilfeller. Hvis det blir oppstyr rundt mengden skader registrert, som det ble med avisoppslag om mange skader og dødsfall, vil det fort dukke opp ønsker blant GTT-teamene om å notere færre skader. Dette kan like gjerne være ubevisst som bevisst.  Og særlig dersom det skulle dukke opp et konkurransemoment mellom ulike sykehus om å ha lave tall, en frykt for at tallene blir offentliggjort sykehusvis.


Det skulle vært gøy å se på hele datasettet registrert i Norge de siste to årene: Noen spørsmål:
- Hva skjedde med mengden dødsfall registrert etter avisoppslagene om mange dødsfall?
- Hvor store er forskjellene mellom ulike sykehus? Hvor mye av disse forskjellene skyldes ulike funksjoner ved sykehusene?
- Hvor stor endring skjer på tidspunkter der GTT-ansvarlige skiftes ut?


Her er mange dokumenter om GTT samlet:
http://www.pasientsikkerhetskampanjen.no/no/Helsepersonell/Materiell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar