torsdag 23. juni 2011

Om signaler og støy, diagnoser og dødelighet



Når vi skal måle noe er det gjerne et signal vi vil ha tak i, og en form for støy som dukker opp i målingene, men ikke sier noe om det vi vil vite noe om.

I målinger av dødelighet etter sykehusoppholdet i Norge er det signalet, det en ønsker å fange opp, et mål på sykehusets kvalitet. Alt annet som fanges opp av målingene er støy.
Årsaker til støy kan for eksempel være seleksjonsbias; små eller store forskjeller i hvilke pasientgrupper som innlegges ved ulike sykehus. En annen årsak kan være ulik diagnosepraksis ved ulike sykehus.


En interessant diskusjon: Hvor mye er signal og hvor mye er støy i disse målingene?

Noen av de signifikante tallene tror jeg er opplagte eksempler på støy, for eksempel at PCI-sykehusene avviker positivt på hjerteinfarktstatistikkene.
Kanskje finnes det også deler av disse tallene som er signal og viser spesielt god eller dårlig praksis på en lik pasientgruppe. Men det mest påfallende i tallene er kanskje tross alt hvor like de er fra sykehus til sykehus?



Skal skrive litt mer ved leilighet om det jeg virkelig er bekymret for hvis slike tall får betydning: Systematisk støy.
Om en pasient er død eller ikke har vi presise registre for. Om en pasient er innlagt eller ikke er også en ganske dikotomisk variabel.
Men diagnoser har ikke skarpe grenser. Det er for eksempel ikke opplagt når diagnosen skal være hjerteinfarkt og når diagnosen skal være lungebetennelse eller hjerneslag blant de sykeste som legges inn på sykehus og dør etter god pleie i et døgn.

Hvis dødelighet etter hjerneslag blir en mye brukt karikatur for sykehusets kvalitet får vi sterke ubevisste eller bevisste incentiver til å kode på litt andre måter.

Jeg tror tabeller over "kvaliteten på sykehus" veldig fort vil bli støyet ned av en mye kraftigere registrering: Hvor langt hvert sykehus velger å gli i sine diagnosegrenser.

2 kommentarer:

  1. Målingene er interessant fordi den påviser signifikante forskjeller i dødelighet. Jeg er ikke medisiner, men som samfunnsviter er jeg ikke uvant med at det kan være mange variabler som forklarer slike systematiske forskjeller.
    Det kan være ulike pasientgrupper, forskjell i sykdomsbilde ved inntakt etc. - men også ulik behandling på sykehusene.
    Mitt hovedsynspunkt er at målingene er verdifulle fordi de må føre til en vurdering av årsakene til forskjellene.
    Paralellen til skolen er ganske interessant. Lærerne var imot slike målinger ut fra omtrent samme logikk som her, men over tid er det også påvist systematisk ulikhet mellom skoler med "like" variabler. En hypotese er at det samme er tilfelle også for sykehusene.

    mvh Gunnar Stavrum

    SvarSlett
  2. Hyggelig du tar deg bryet med å lese her. Vi må håpe at mye av forskjellene som avdekkes er uttrykk for ulik behandling ja.

    Målingene er verdifulle om de fører til en bedring av årsaker, men kanskje kan de også være farlige, hvis en tabloidisert versjon blir grunnlaget for beslutninger?

    Jeg vet ikke stort om dette, er først og fremst nysgjerrig, vil gjerne høre flere synspunkter.

    SvarSlett