Ph.d.-sammenstillingen

Alle tre artiklene vi har planlagt å ha med i ph.d.-avhandlingen er nå akseptert, og det til og med før de tre årene med lønnsmidler er brukt opp! Jubler litt over det og bruker nå all tid jeg kan finne på å jobbe med kappedokumentet. Stryker litt, sletter litt. Skal se hvor langt jeg kan nå til 1. mars.

Familie og klinisk jobb gjør at det ikke er mulig å grave seg helt inn i datamaskinen, men det er nok egentlig sunt. Skal skrive litt mer om enkeltartiklene her senere.

Kjernejournalen på Facebook

Hva tenker vi om et scenario der Facebook eller Google tar over markedet for kjernejournaler i Skandinavia?

Jørn Kippersund skriver godt om Kjernejournal hos Tidsskriftet, det er godt begrunnet motstand i kommentarfeltet, med personvern som et svært tungt motargument.

Spørsmålet jeg er mest interessert i rundt dette er litt på siden av kjernejournalspørsmålet. Journalsystemene vi bruker i dag kan teknisk kanskje karikeres som 90-tallsteknologi.

Hvis jeg lar være å tenke på personvernet en ti minutters tid begynner jeg fort å drømme om et system laget av et firma som kan brukervennlighet; der vi får gode kurver, bilder og videoer, har fine delingsmuligheter med kolleger og der den samme journalen er tilgjengelig uansett om jeg måler blodtrykket mitt i København, på Tynset, i Havøysund eller i Wien. Der video av min normale trommehinne og røntgenbildet av ankelen kan ligge til sammenlikning ved en mulig ørebetennelse eller en mistenkt fissur. Der alle blodprøvesvar fra de siste 20 årene plottes inn i kurver.

Vi skal selvsagt være strenge med personvernhensyn for andres journaler. Men hva med vår egen? Det er stor sannsynlighet for at min somatiske journal de neste førti åra er noe jeg ikke vil være spesielt redd for datainnbrudd i, men samtidig noe som med dagens system vil ligge spredt på veldig mange ulike legekontorer og sykehus journaler der de lange trendene blir vanskelige å se. Jeg kan lage en ringperm med alle opplysningene, men jeg kan ikke ha med meg den når jeg står slalåm i 2023.

Ser det som ganske sannsynlig at mange som meg de neste årene vil ønske å samle sin egen journal på internett, så man fort kan vise de relevante opplysningene og prøvesvarene til en ny lege man konsulterer. Dersom ikke det offentlige lager et tidsriktig system vil andres systemer bli veldig fristende.

Er det et problem hvis mange nordmenn lager sin egen kjernejournal hos Google eller Facebook de neste årene?

(ønsker veldig gjerne å sortere tanker om dette videre i kommentarfeltet, send gjerne ugjennomtenkte og korte kommentarer også)

Det siste året

Er begeistra over hvordan Paul Chaffey blogger poenger etter at han har lest the Economist. Inspirert av ham lager jeg en liten serie med grafer jeg har revet ut av blader de siste månedene. Denne er fra en artikkel i NEJM og viser hvordan det siste leveåret før dødsfall er ved ulike sykdomsgrupper.

De deler altså eldre pasienter inn i fem grupper etter utviklingen i ADL det siste leveåret. Se originalartikkelen for detaljer, men kort fortalt er det catastrophic, der sykdommen raser i gang de siste to månedene. Accelerated, der funksjonsinnskrenkningen øker raskere og raskere jo nærmere døden kommer. Progressive, der funksjonen blir dårligere måned for måned. Og persistently severe, der pasienten ser ut til å være helt pleietrengende det siste året.

Jeg kan ikke huske å ha sett en slik graf før, og synes denne gir noen poenger om palliative faser. For å forsøke å si noe kort med ord: De fleste som dør har nedsatt daglig funksjon og er syke i det siste leveåret.
De fleste som dør av demens er sterkt pleietrengende det siste året. Hjernen svikter før kroppen. Sykdomsutviklingen øker ofte tempo mot slutten ved kreft. Det er ofte noe eksponentielt over utviklingen av kreft i palliativ fase. Variasjonen er stor ved organsvikt, men få dør av organsvikt uten å ha hatt redusert ADL i flere måneder først. Mange fader ut ved organsvikt.
Og kanskje det tydeligste poenget, som vel også er hovedpoenget i artikkelen: Det er stor variasjon.

Legene og web 2.0

Media endres kraftig for tida. Det skjer også store endringer i kommunikasjonsformene mellom folk. Alt dette hender mens vi jobber og lever i faste systemer som ikke alltid er like godt tilpasset til det nye.

I Norge er endringene i ferd med å velte inn.. Papiravisene faller i opplag. Vi bruker stadig mer tid på internett. Mye av kommunikasjonen som før ble gjort via telefon er nå flytta til e-post eller facebook. De første årene med internett brukte vi mye medier som lignet på det vi hadde brukt før : E-post ble sendt fra en til en på samme måter som brev, og internettsider liknet på aviser, med en redaktør som sto ansvarlig for journalisters artikler.

Nå forandres dette. Stadig mer kommunikasjon foregår som en-til-mange, der man leser og kommenterer på tvers av gamle begrensninger. Sosial web eller web 2.0 har kommet til oss. Facebook er nok best kjent, men enda mer fleksible verktøy som Twitter og blogger vokser også fort. Der mange blogger i en tidlig fase, i alle fall i følge ryktene var en slags dagbøker på nett er det nå stadig fler dyktige fagfolk på nett, og mange fagdiskusjoner foregår på nett.

Saker tatt opp i bloggosfæren får kulturpolitisk betydning (Newth 18/3). Den første ministeren har begynt å blogge (Solhjell). Fremtredende aviskommentatorer bruker også web 2.0-verktøy som Twitter (Wiese,Omdahl) Grensene mellom media og personlig kommunikasjon nyanseres eller viskes ut.

Stadig flere setter opp sin egen mediehverdag ved å bruke lesere som Google Reader eller pageflakes som henter inn akkurat de nyhetene, de lenkene og de diskusjonene vi er mest interessert i.

Hvordan skal vi leger forholde oss til endringene? Vi må i alle fall tenke gjennom dette, kanskje bør de som kjenner mediene tenke sammen med de som kjenner faget best. Pasientene våre henter mye informasjon fra internett. Vi må ha et reflektert forhold til hva som er god og hva som er dårlig informasjon og bidra til å gjøre informasjonen som er lett tilgjengelig bedre. Norske professorer har bidratt på norsk wikipedia, jeg synes vi leger bør bruke mye krefter på å gjøre det som faktisk blir mye lest av pasientene bra.

Teknologien gir uante muligheter for tilpassa, nyttig og rask fagdiskusjon, oppdatering og hjelp. Twitter, blogger og rss kan bli digert i medisinen. Noen norske lærere har begynt å bruke dette på nye, smarte måter. Med mengden informasjon og spesialisering og dilemmaer i medisinen i dag er vårt fagfelt et opplagt sted der ny interaktiv kommunikasjon fra en-til-mange, tilpasset nøye til vårt eget behov kan være til stor nytte og glede.

Det er også noen momenter vår yrkesgruppe må tenke spesielt nøye gjennom. Den åpne kommunikasjonen vår kan også leses av pasientene. Dette kan være til stor nytte, men gjør også at man skal tenke godt gjennom hva man skriver. Taushetsplikten bør man være veldig oppmerksom på på nett. Og hva sier egentlig jussen rundt dette?

Er du lege og har en blogg eller et annet nettsted der du publiserer? Er du lege på twitter eller delicious? Send gjerne en hilsen i kommentarfeltet, så kan vi begynne å koble oss sammen.

Et knippe gode fagblogger og en ålreit ministerblogg, gleder meg til vi får legeblogger på samme nivå :
Eirik Newth, astro http://newth.net/eirik/
Ingunn Wiig, norsklektor http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/
Arne Krokan, tekno-sosiologiprofessor http://arnek.wordpress.com/
Paul Chaffey, politikk-økonomi-tenker http://paulchaffey.blogspot.com/
Bård Vegar Solhjell, minister http://www.bardvegar.no/

Gode nettsteder for leger er jo blant annet legemiddelhandboka og helsebiblioteket/NEL, men de er vel i liten eller ingen grad interaktive. Eyr er et interessant diskusjonsforum. Lommelegen er mye lest av pasienter, det samme er wikipedia. Tidsskriftet er flinke på nett. Hvordan går det egentlig med legeforeningens min side, tro? Har du tips om flere bra legesider?

Vil eyr ende i en teknisk bakevje?

Jeg er en av mange som har lurket på eyr, allmennlegenes diskusjonsforum. Jeg har skumlest daglig, lest nøye relativt hyppig, men ikke deltatt i debattene. Samtidig har jeg fulgt endel andre fagmiljøer via web 2.0-verktøy. Synes eyr på sitt beste er et strålende eksempel på storskala e-læring, men er redd for at forumet kan havne i en teknisk bakevje gjennom årene som kommer. Problemet er sett fra mitt synspunkt todelt.

For mye støy i forhold til innhold
For det første er det for lite nyttig informasjon og nyttige diskusjoner for meg som ung lege i forhold til mengden støy. Hva man synes er støy vil selvsagt variere fra person til person, etter mitt skjønn er krangling om hva som hører hjemme på eyr og en del ugjennomtenkte personkarakteristikker typiske støyeksempler. Spennende kliniske, politiske og faglige diskusjoner og nyttige praktiske spørsmål dukker opp innimellom, men å finne dem tar for mye tid.

En ufleksibel teknisk løsning
Det viktigste problemet med eyr i 2009 er at den tekniske løsninga ikke er fleksibel nok. Det er mulig å motta alle e-poster eller å motta en daglig oppsummering av alle meldinger - eller å lese i arkivet, der hvert innlegg ligger som en html-side.

Når man blir vant til web 2.0-løsninger ellers er dette rett og slett ikke bra nok. Den daglige e-posten er kaotisk fordi de gamle innleggene man svarer på også blir med i teksten. Arkivet er ikke søkbart nok. Å motta alle e-poster og sortere det i en egen mappe er en løsning, i e-postprogrammet kan man også legge på filtre så man ikke får opp brukerne som ofte kommer med støy, men dette er krevende å sette opp.

Det er ganske sikkert få av legene som bruker eyr i dag som også bruker rss-feeder og tagger, men fortsetter utviklinga som de som har greie på det tror kommer det til å komme som et skudd i løpet av de neste 5-10 åra.

Eyr kan gjøres bedre teknisk ved å
1 ) Legge inn en god søkefunksjon i arkivet og legge inn mulighet for tagging der.
2 ) Det bør dessuten lages ulike rss-feeder fra forumet. Det vil være enkelt å sette opp en med alle innleggene. Det bør dessuten lages mulighet for å abonnere på enkeltdebattanter så jeg for eksempel kan lese Jørund Straand og et par-tre andre av de jeg synes er mest interessante på nettforsida mi. Det ville også være praktisk med noen underkategori-feeder, for eksempel en om faglige spørsmål, en om artikkeltips, en om praktiske spørsmål-

En slik overgang vil sikkert ikke være lett å få til, et vesentlig problem vil fort være at mange blant debattantene vil føle at dette er unødvendig. Eyrs store fordel er at navnet er kjent, at det er masse dyktige folk blant debattantene og lurkerne og at det tross alt er mye bra innhold.

Det store problemet er at Eyr bruker 90-tallsteknologi så man ikke kan sile hvilket innhold man vil motta. For at ikke forumet skal dø i en teknisk bakevje lenge før min generasjon blir erfarne allmennleger tror jeg det bør oppdateres til 2000-tallsteknologi.

* edit : rett etter at dette ble posta ser jeg at diskusjonen om eyrs fremtid har gått parallelt på selve eyr. Fredrik Jervells ide om et forum kan dekke alle disse behovene jeg nevner over også. *