Legene og web 2.0

Media endres kraftig for tida. Det skjer også store endringer i kommunikasjonsformene mellom folk. Alt dette hender mens vi jobber og lever i faste systemer som ikke alltid er like godt tilpasset til det nye.

I Norge er endringene i ferd med å velte inn.. Papiravisene faller i opplag. Vi bruker stadig mer tid på internett. Mye av kommunikasjonen som før ble gjort via telefon er nå flytta til e-post eller facebook. De første årene med internett brukte vi mye medier som lignet på det vi hadde brukt før : E-post ble sendt fra en til en på samme måter som brev, og internettsider liknet på aviser, med en redaktør som sto ansvarlig for journalisters artikler.

Nå forandres dette. Stadig mer kommunikasjon foregår som en-til-mange, der man leser og kommenterer på tvers av gamle begrensninger. Sosial web eller web 2.0 har kommet til oss. Facebook er nok best kjent, men enda mer fleksible verktøy som Twitter og blogger vokser også fort. Der mange blogger i en tidlig fase, i alle fall i følge ryktene var en slags dagbøker på nett er det nå stadig fler dyktige fagfolk på nett, og mange fagdiskusjoner foregår på nett.

Saker tatt opp i bloggosfæren får kulturpolitisk betydning (Newth 18/3). Den første ministeren har begynt å blogge (Solhjell). Fremtredende aviskommentatorer bruker også web 2.0-verktøy som Twitter (Wiese,Omdahl) Grensene mellom media og personlig kommunikasjon nyanseres eller viskes ut.

Stadig flere setter opp sin egen mediehverdag ved å bruke lesere som Google Reader eller pageflakes som henter inn akkurat de nyhetene, de lenkene og de diskusjonene vi er mest interessert i.

Hvordan skal vi leger forholde oss til endringene? Vi må i alle fall tenke gjennom dette, kanskje bør de som kjenner mediene tenke sammen med de som kjenner faget best. Pasientene våre henter mye informasjon fra internett. Vi må ha et reflektert forhold til hva som er god og hva som er dårlig informasjon og bidra til å gjøre informasjonen som er lett tilgjengelig bedre. Norske professorer har bidratt på norsk wikipedia, jeg synes vi leger bør bruke mye krefter på å gjøre det som faktisk blir mye lest av pasientene bra.

Teknologien gir uante muligheter for tilpassa, nyttig og rask fagdiskusjon, oppdatering og hjelp. Twitter, blogger og rss kan bli digert i medisinen. Noen norske lærere har begynt å bruke dette på nye, smarte måter. Med mengden informasjon og spesialisering og dilemmaer i medisinen i dag er vårt fagfelt et opplagt sted der ny interaktiv kommunikasjon fra en-til-mange, tilpasset nøye til vårt eget behov kan være til stor nytte og glede.

Det er også noen momenter vår yrkesgruppe må tenke spesielt nøye gjennom. Den åpne kommunikasjonen vår kan også leses av pasientene. Dette kan være til stor nytte, men gjør også at man skal tenke godt gjennom hva man skriver. Taushetsplikten bør man være veldig oppmerksom på på nett. Og hva sier egentlig jussen rundt dette?

Er du lege og har en blogg eller et annet nettsted der du publiserer? Er du lege på twitter eller delicious? Send gjerne en hilsen i kommentarfeltet, så kan vi begynne å koble oss sammen.

Et knippe gode fagblogger og en ålreit ministerblogg, gleder meg til vi får legeblogger på samme nivå :
Eirik Newth, astro http://newth.net/eirik/
Ingunn Wiig, norsklektor http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/
Arne Krokan, tekno-sosiologiprofessor http://arnek.wordpress.com/
Paul Chaffey, politikk-økonomi-tenker http://paulchaffey.blogspot.com/
Bård Vegar Solhjell, minister http://www.bardvegar.no/

Gode nettsteder for leger er jo blant annet legemiddelhandboka og helsebiblioteket/NEL, men de er vel i liten eller ingen grad interaktive. Eyr er et interessant diskusjonsforum. Lommelegen er mye lest av pasienter, det samme er wikipedia. Tidsskriftet er flinke på nett. Hvordan går det egentlig med legeforeningens min side, tro? Har du tips om flere bra legesider?