Statiner hos dialysepasienter

Rosuvastatin senker LDL og CRP, men monner ikke på mengden infarkter og hjerneslag hos dialysepasienter, viste AURORA-studien, publisert like før påsken.
http://content.nejm.org/cgi/content/abstract/360/14/1395

Tidligere har lignende resultater blitt rapportert om statinbruk hos pasienter med systolisk hjertesvikt : CORONA-studien viste for eksempel ingen signifikant forskjell mellom gruppen med eller uten statin når det gjaldt dødsfall av hjerteårsaker. Også i CORONA, som forøvrig hadde Rikshospitalets Kjekshus som førsteforfatter så man endringer i de bløte endepunktene LDL og CRP.
http://content.nejm.org/cgi/content/abstract/357/22/2248

Det er fristende å tenke seg to typer generell lærdom fra dette :

1 ) Effekt på bløte endepunkter som LDL og CRP betyr slett ikke nødvendgivis effekt på harde endepunkter

2 ) Kanskje kan man tillate seg å en tommelfingerregel om at ved langtkommet hjerte- og nyresvikt monner det ikke med statiner?

En lett tilgjengelig, mer skikkelig drøfting av dette er kommentarartikkelen i samme nummer av NEJM : Statiner er trygge å gi både ved hjertesvikt og dialysekrevende nyresvikt, men fordelene er sannsynligvis veldig små om det er noen.
http://content.nejm.org/cgi/content/full/360/14/1455

Hjertesvikt

Å samle noen poenger fra oppsummeringsartikler og reviewer en nylig har lest er det mulig å lære litt av.

Eksempel : Jeg leste her forleden et lancetseminar om hjertesvikt. Det som sies om å stille diagnosen har nok vi oslostudentene hørt fra Gullestad for et år siden, men greit å få det repetert. Det er upresise og varierende definisjoner på hjertesvikt, noe som gjør prevalenstallene litt ulne.

Klinisk diagnostikk

Ingen av symptomene på svikt har noe særlig til høy sensivitet eller spesifitet. Funn som jugularvenestuvning, 3. hjertelyd eller sinustachykardi har litt bedre spesifisitet i følge noen artikler.

EKG, ekko og BNP

EKG er også ganske uspesifikt, men kan være ålreit for å utelukke systolisk dysfunksjon. Ekkokardiografi er bedre, men også best på systolisk venstre ventrikkel-svikt. Diastolisk svikt er altså vanskeligere å finne.

BNP har ålreit sensitivitet og spesifisitet - forutsatt at det er blant folk med høy pretestsannsynlighet for svikt. Screening med BNP bør ikke gjennomføres! Hvis man først velger å bruke BNP er lav BNP kanskje det nyttigste funnet, det kan utelukke svikt hos pasienter med høy pretestsannsynlighet. Imidlertid vil pasienter med høy BNP som regel også ha andre tegn på hjertesvikt, så klinikere kritiserer bruken av det som unødvendig.

Ikke-farmakologisk behandling

Behandling med andre ting enn medisiner : Fysisk aktivitet er bra hvis svikten er stabil. Det snakkes om mikronæringstoffer som koenzym Q10, men studiene er av dårlig kvalitet og det trengs gode randomiserte studier på dette området. Psykososial støtte er viktig.
Røykeslutt, alkoholkutt og influensavaksine nevnes i et samleavsnitt over tiltak der evidensen ikke er like solid.

Hvor mye brukes BNP der du er? Bruker folk koenzym Q10 mot hjertesvikt? Andre kommentarer til dette?
(Lancet 2009;373;941-55)

Hvordan hindre nye hjerteinfarkter?

Mette Brekke og Bjørn Gjelsvik fra UiO har en kommentarartikkel i siste ukes Lancet, bravo! De kommenterer en interessant artikkel fra EUROASPIRE-gruppen : Vi vet mye om hva som er god sekundærpreventiv behandling etter ischemisk hjertesykdom, men store europeiske datamaterialer viser nå at det ikke har vært noen positiv utvikling i disse variablene fra 1994 til 2007.

Studien de kommenterer sier at like mange av dem som har gjennomgått hjerteinfarkt el røyker i 2007 som i 1994, like mange har høyt blodtrykk, mens flere er fete. Kolesterolnivåene går dog i riktig retning. Siste setning i artikkelen slår et slag for preventive tiltak :

"To salvage the acutely ischaemic myocardium without addressing the underlying cause of the disease is futile; we need to invest in prevention"

De norske allmennmedisinerne nevner et poeng vi har hørt noen ganger i løpet av studiet i Oslo

"Blood pressure and lipid targets that are too ambitious might take focus away from important lifestyle issues"

og avslutter sin kommentar med å foreslå massestrategier

"Political action is needed to reverse the negative trends of obesity and sedentary habits, ranging from fighting against the fast food and sugar industries to safe bicycle paths and healthy school meals"

Hvordan gjennomføres de preventive tiltakene etter hjerteinfarkt rundt omkring i Norge i dag, tro?

Kommentarartikkelen er det nok mulig å nå inn til via helsebiblioteket :
http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(09)60524-9/fulltext
Abstractet til artikkelen de kommenterer er blant annet her :
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/sites/entrez?db=pubmed&cmd=Search&term=Lancet[Jour]+AND+373[Volume]+AND+929[page]