Viser innlegg med etiketten kilder. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten kilder. Vis alle innlegg

fredag 28. september 2012

Arbeidsflyt kurs, konferanser




Arbeidsflyt under og etter lange kurs, konferanser med mye ny informasjon:

1. Skrive notater på papir under kurset
2. Scanne notatene når jeg kommer hjem
3. Sortere dem til enkelttimer, med riktige titler
4. Tagge. Tagger for tema, tagger for hvor disse notatene kan bli nyttige de nærmeste månedene
5. Ideelt sett repetisjon en uke, en måned og et år etter, men tiden strekker som regel ikke til

fredag 7. september 2012

Legevakthåndboken gratis på nett

 
Nå er Legevakthåndboken gratis tilgjengelig i Norge via Helsebiblioteket. Kommer den til å spise opp noe av NEL sitt marked?

Adressen er rask å taste inn: http://www.lvh.no

tirsdag 22. mars 2011

Forelesere på internett


Her er en god adresse for å finne oppdaterte, norske tekster om hjertesykdom: NTNU-professor Harald Vik-Mo sin hjemmeside.

Forelesere trenger ikke å gjøre det mer avansert enn dette. Heia undervisningsmateriale tilgjengelig på åpent internett! Å flikke på Wikipedia med støtte i disse stensilene settes på gjøremålslista til neste dag med forkjølelse.

Flere tips om norske medisinforelesere som deler innhold utenfor læringsplattformer?

torsdag 20. januar 2011

Marevan, Warfarin






Jeg liker retningslinjer som ligger åpent på internett.
Vi er mange som bruker Google først når vi skal lete etter informasjon, og det er lettvint når den beste retningslinjen ligger på første side av googletreffene.

Heftet jeg styrer marevandosering etter kommer ikke opp på min førsteside når jeg søker på Marevan eller Warfarin. Kanskje fordi det er flere pasienter enn leger som søker på disse ordene?

Uansett: Her er heftet vi ofte bruker for å styre dosering.
Warfarinbehandling i praksis.

mandag 4. oktober 2010

Norske leger på Twitter



Her er en liste over norske leger på Twitter, fra månedsskiftet september/oktober 2010.

www.twitter.com/espenrostrup
Lege, forsker og redaktør. Medisiner. Politikk, teknologi, trening.

www.twitter.com/ottgrims
Allmennlege, nå kommuneoverlege? Opptatt av menneskerettigheter, teknologi, musikk,

www.twitter.com/charlottehaug

Redaktør i Tidsskriftet.

www.twitter.com/PerHelgeM
Redaktør i Journalen. Pediater. Politikk, journalistikk, medisin.

www.twitter.com/maasbrenn
Høgskolelektor, turnuslege. Indremedisin, epidemiologi. Internett, undervisning.

www.twitter.com/prebenspandemi

Preben Aavitsland, Folkehelsa. Statsepidemiolog og avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet. Smittevern og influensa.

www.twitter.com/prebens
Preben Aavitsland privat. Livssyn, skeptisisme, reproduktiv helse mm.

www.twitter.com/toresalte

Medisinstudent, Bergen. Filosofi, Afrika.

www.twitter.com/MariasMetode
Menneske, Kvinne og Lege. helsesaker og mikropolitikk. Maler litt avhvert. Tvitterblandings av alvor og skjemt.

www.twitter.com/jkippers

Fastlege. Oppgavemestring etc.

www.twitter.com/andreasnotveit
Medisinstudent Bergen. Teknologi, studentliv

www.twitter.com/dr_airdoc
Luftambulanselege. Teknologi, luftambulansen.

www.twitter.com/hegegjessing

Leder i YlF. Medisin, fagforeningsarbeid.

www.twitter.com/Twitten_Tei
Kirurg.

www.twitter.com/rrinrrin
Sykehjemslege? Småbarn etc

www.twitter.com/WasimZahid
Kardiolog. Medisin, forebygging, livsstil, religion.

www.twitter.com/OJNilsen
Kirurg.

www.twitter.com/krangelsen

Øyelege.

www.twitter.com/daghanoa
Om presentasjonsteknikk.


PUBLIKASJONER, ANDRE FOLK

www.twitter.com/journalen
Oslo Legeforenings medlemsblad.

www.twitter.com/stinecamilla
nettredaktør hos Tidsskriftet.

www.twitter.com/tidsskriftet


www.twitter.com/hanspfo

Helsebiblioteket.

www.twitter.com/anneaaby
Tidsskriftet.

www.twitter.com/dagensmedisin


www.twitter.com/helsebibliotek



twitter.com/reidarmi

Journalist DN lørdag, har noen helsesaker.




Denne lista har jeg hatt liggende på datamaskinen og oppdatert litt etter litt. Det kan godt ha dukket opp feil underveis, og det er helt sikkert flere jeg har glemt. Nevn det gjerne i kommentarfeltet om du vet om flere eller ser feil.

søndag 18. juli 2010

Oxford Handbook of Clinical Specialities



Ny favorittbok til varierte problemstillinger under nattevaktene i sommer: Oxford Handbook of Clinical Specialities. Nesten like god som Oxford Handbook of Clinical Medicine. Presis, nyttig i hverdagen, veldig informasjonstett. Synes kombinasjonen OHCS og OHCM blir betydelig bedre enn Hunskår sin allmennmedisinbok for primærsektorproblemstillinger også i Norge. Kommer nok til å la Allmennmedisin stå mye igjen i bokhylla i høst. Egentlig litt trist, for har alltid hatt Hunskår som en favoritt og trukket fram den og Menneskekroppen som norske medisinske lærebøker på høyt nivå.

På mange områder synes jeg også kombinasjonen OHCS og OHCM er nyttigere enn NEL. Håper å se Oxford-bøkene oversatt og adaptert til norske eller skandinaviske forhold i løpet av årene som kommer.

Neste gang noen spør meg om favorittforfatter tror jeg jeg skal svare Murray Longmore. Vanskelig å vite hvor mye han har skrevet i hvilken bok, men i bøkene der han er med på forfatterlisten trekkes essensen alltid vakkert ut.

Activity requiring repetitive actions, particularly those associated with prolonged muscle contraction, may lead to chronic symptoms. (..) The cost of these injuries in suffering, and hours lost from work, is considerable as treatment of established symptoms is often difficult and may necessitate change in employment - if one is available.


Hvilke håndbøker bruker dere i allmennpraksis?

fredag 11. juni 2010

NEL : 312 kroner i måneden




I dag så jeg prisen på NEL fra august for første gang. 312 kroner pr måned.

Dagens Medisin skriver videre at 16.000 helsearbeidere har registrert seg, deriblant 3363 allmennleger, 1869 medisinstudenter og 1327 turnusleger. Det skal bli svært spennende å sammenlikne det tallet med antall brukere etter noen måneder som betalingstjeneste. Er også spent på om sykehus, legekontorer, universitetet og høgskoler vil tegne abonnement, eller om vi kommer til å betale som enkeltleger.

Prisen er i grenseland for meg. Om jeg ikke automatisk får tilgang via jobben kommer jeg til å vente med å registrere meg. Det er mange andre verktøy og bøker som er nesten like egnede, de fleste av dem dog på engelsk. Er det bra eller dårlig om vi bruker engelske oppslagstekster i den norske legehverdagen? Hva kommer de 16.000 til å gjøre når de får e-post fra NEL om betaling?

torsdag 27. mai 2010

Pasienter oppsøker Google og Wikipedia




Googler du jevnlig sykdommene du arbeider med?
Mange pasienter googler sykdommene de har. Et søk på hjerteinfarkt, kreft og mange andre sykdommer gir Wikipedia på toppen av svarlista, som første ikke-kommersielle treff. Artikkelen om kreft ser for eksempel ut til å ha hatt rundt 40.000 oppslag i 2009. Kanskje er Wikipedia i ferd med å bli den viktigste enkeltkilden til pasientinformasjon i Norge?

Hva er en wiki? En wiki er et internettsted der innhold enkelt kan legges til, redigeres og slettes av brukerne. At så mange ulike personer redigerer Wikipedia gjør at leksikonet ofte gir grundig, fersk informasjon om både aktuelle og smale temaer. Under nettleksikon-debattene i vinter har
mange vist fram temaer der Wikipedia har langt nyttigere artikler enn Store Norske Leksikon. Samtidig gjør wikimodellen nettleksikonet sårbart for unøyaktigheter. Jeg fraråder mine studenter å bruke Wikipedia som kilde i skriftlige
oppgaver. Samtidig anbefaler jeg Wikipedia som et sted å starte å lese om et nytt tema.
Mange av helseartiklene i norsk wikipedia nå er av grei kvalitet. Mange steder er det samtidig lett å finne noe som bør forbedres, og det er ganske enkelt å redigere, se
http://bit.ly/wikipediaintro.

Det føles som meningsfullt dugnadsarbeid å resymere faginformasjon fra lukkede portaler og lærebøker, og plassere informasjonen i en åpen tekstsamling som er tilgjengelig overalt og blir mye brukt. Vi kan samtidig formidle lenker videre til gode, norske fagartikler som er åpent tilgjengelige,
for eksempel fra Tidsskriftet eller Folkehelseinstituttet. Mange pasienter vil nok ramle inn fra Google til helsesidene på Wikipedia hver eneste dag også i 2010. Selv har
jeg i alle fall et forsett om å jobbe litt dugnad på Wikipedia neste høst.

Innlegget ble først publisert i Journalen i mai 2010. Ønsker meg som alltid gjerne kommentarer og diskusjon.

onsdag 28. april 2010

Medical Matters





Husker ikke om jeg har nevnt den før, men her er en favorittpodcast : Medical Matters. Allmennpraktiker Mark Porter lager halvtimes programmer om medisinske temaer. De to siste om diabetiske føtter og jernmangelanemi.

Lærerikt for en ung lege, sikkert givende for pasienter, pårørende og andre interesserte også.

http://www.bbc.co.uk/podcasts/series/medmatters

torsdag 1. april 2010

Behandlingsoppskriftene

Jeg tenkte en gang på å jobbe videre med denne teksten så den ble til en akseptabel kronikk, men fant aldri krefter til det. Her er i alle fall mine refleksjoner i etterkant av fjorårets NEL-debatt.




Mye av behandlingen vi unge leger setter i gang er basert på oppskrifter vi finner i fagtekster. NEL er mye brukt. Legemiddelhåndboka er mye brukt. Noen går rundt med engelske håndbøker i frakkelommene, andre ringer alltid til en bakvakt. Vi slår opp i felleskatalogen, stoler på ting vi husker fra forelesninger, noen steder finnes det aksepterte lokale prosedyrer.

Å ha oppskriftstekstene på en smarttelefon, som stadig flere har, gjør at vi sparer vekt, gjør teksten søkbar, lett å oppdatere kontinuerlig, det er ingen reell begrensning i mengde tekst og alle tekstene er tilgjengelige både under visitten og i akuttmottaket uten å måtte gå med tunge frakkelommer.

Etter at NEL tapte anbudskonkurransen fra Helsebiblioteket i slutten av 2009 fikk vi en medisinsk slektning av SNL-debatten som viser hvor viktig plass disse oppskriftstekstene har fått i vår arbeidshverdag med overveldende mengder informasjon. Irritasjonen over å miste den vanlige adgangen til oppskriftsboka gjorde at mange tause lesere på Eyr plutselig dukka sinte opp.




Hvem skal lage behandlingsoppskriftene?

Oversatt og adaptert engelskspråklig, retningslinjer fra sykehus, universitetene, norske forlag, engelske forlag, en wiki, NEL, Legemiddelhåndboka - det er mange gode muligheter, det finnes mange gode tekster tilgjengelig nå, mangfold og konkurranse er fint, men alle tekstene vi kan få på telefonene, datamaskinene, i frakkelommene i dag har sine lett synlige mangler.

Hva trenger vi unge leger for å kunne tilby riktigst, best mulig medisin også når vi støter på problemstillinger vi aldri har møtt før? Hva trenger vi når vi blir erfarne for å håndtere uvanlige problemstillinger, for å kunne spontanoppdatere oss på nye endringer i grenseområdene av vårt fagfelt på stedet og tidspunktet der det trengs?

Jeg mener det vi trenger oftest er tekster som kan leses på to og et halvt minutt. Som er så ryddige i oppsettet at de kan brukes mens pasienten sitter hos oss. Tekster som er oppdaterte og riktige. Metaanalyser er for uleselige ute i jungelen. Læreboka i allmennmedisin blir fort for gammel og boka er tung. Legevakthåndboka er et alternativ på legevakt, men er ikke ny hver måned.

NEL er kanskje det beste alternativet akkurat nå og brukes nok mest. Engelske håndbøker er ikke skrevet på norsk. Clinical Evidence er ikke på norsk og ikke tilpasset norske forhold, og blir blant annet derfor for utilgjengelig på en stressende vakt. Up to date er også fremmedspråklig.




Vi trenger noe som kan brukes i hverdagen

Vi trenger noe som fungerer i jungelen i primærsektoren, der imponerende generalister tar mange og viktige medisinske beslutninger, noe som fungerer på sykehus når en turnuslege skal ta en liten beslutning en natt, eller når en grenspesialist skal gi et råd om noe litt utenfor hennes hovedkompetanseområde.

Det er lang vei fra en metaanalyse eller en engelsk oversiktstekst til implementeringen i norske forhold når en turnuslege ankommer sliten på sykehjemmet en kveld.




Vi trenger korte, presise, riktige, enkle tekster
Jeg håper kloke norske klinikere med mye hverdagserfaring, god skriveevne og topp pedagogiske evner bevilges mye tid til å skrive og flikke på slike tekster i løpet av den neste førti årene. I stedet for at hvert nes skal ha tre rotete retningslinjer for hver vanlige tilstand burde de beste tekstene kanskje gjøres enda bedre med kontinuerlig oppdatering etter de nyeste metaanalysene og fortløpende nedkorting fra kritiske konsulenter som fjerner unødvendig innhold fra tekstene.

En hører av og til nevnt at behandlingsoppskrifter kan inneholde en diskusjon rundt oppskriftene. Wiki-ideen er vakker, men jeg tror det trengs tydelige redaktører for å heve slike oppskrifter til toppnivået.

Vi ser at gode behandlingsoppskrifter er svært viktige for kvaliteten i hverdagen. Kanskje er redaktørarbeid med slike blant det mest meningsfulle arbeidet de beste klinikerne kan drive med? Å finansiere arbeid med slike er kanskje blant det mest meningsfulle og kostnadseffektive vi kan bruke helsebudsjetter til?

lørdag 30. januar 2010

Podagra




Via Helsebiblioteket har vi i Norge tilgang til de store internasjonale tidsskriftene, deriblant Lancet. Seminarene i Lancet er verdt å sjekke ut når vi skal sette oss litt dypt inn i et tema, til en spesiell pasient, til internundervisning eller for å få finne oppdatert informasjon til å avklare en diskusjon. De er relativt lettleste, har mange gode tabeller og rike referanselister.

Et godt eksempel er seminaret om urinsyregikt fra sist uke : Kjøtt, sjømat og øl øker prevalensen av sykdommen, kaffe og melkeprodukter senker den. Patogenesen og sammenhengen mellom urinsyrenivå og anfall er forbilledlig beskrevet, inkludert en nydelig realfaglig forklaring på hvorfor stortåens grunnledd rammes.

NSAIDS er akuttbehandlingen.
Bruk av urinsyresenkende medikasjon først 1-2 uker etter anfall, veid nøye opp mot bivirkningene og aldri etter første anfall. Mistenker at det finnes et forbedringspotensiale her.

Anbefalt serie her altså. Rundt 50 i året, vel verdt å skrive ut og sortere i ringpermer for den som liker papir.