Genetikk og respons på intervensjoner

Funnene vi presenterte i Wien våren 2018 er nå publisert i tidsskriftet Obesity Surgery. Artikkelen handler om hvorvidt genetiske analyser kan brukes for å si noe om hvordan en pasient med sykelig overvekt vil respondere på fedmekirurgi. Svaret vårt er grovt fortalt "ja, de kan nok vise litt, men ikke nok til at det er klinisk nyttig".

Jeg synes det viktigste i artikkelen er at vi kan reprodusere en tidligere risikoscore for vekttap etter fedmekirurgi https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26832135  Reproduksjon er helt avgjørende i disse sammenhengene.

Allikevel: Nå i 2019 får man nok mer ut av å se hvordan ens mor eller søster reagerer på fedmekirurgi enn å kjenne hele sin gensekvens. Det er viktig å ta med i betraktningen at våre analyser bare er basert på noen få SNPs, steder i genomet der det finnes to ulike hyppige varianter - vi får se om framtida bringer muligheter for å også se på sjeldne varianter i slike tester.

En dårlig ekkoundersøkelse

 


'En dårlig ekkoundersøkelse er en særdeles lite verdifull undersøkelse', står det i standardteksten.

Er det noe som vil forbli sant i framtida? 
Hvorfor er det ok med dårlig otoskopi, dårlig auskultasjon eller dårlig oftalmoskopi, men ikke dårlig ekko? Er årsaken prisen utstyret tradisjonelt har hatt?

----------
Det er opplagt stor forskjell på (1) ekko gjort av en person som har undersøkt 10.000 syke hjerter og (2) ekko gjort av en person som har undersøkt 400 hjerter der noen få er syke.
Men hvordan er de diagnostiske egenskapene til ekko gjort av person (2) sammenliknet med stetoskopi?
-----------

20202050: Big Data

Big Data og helsevesenet: Finnes det noen av dere der ute som er interesserte i temaet? http://t.co/fcLTOV2f

En: Hva skjer med dynamikken i systemer for diagnostikk, behandling når det å registrere helsedata blir billigere rasende raskt?

Og to: Hva slags datasystemer bør bygges for å utnytte den massive informasjonsmengden tilgjengelig for hver pasient 10-20 år fram?


Scenario:
Nå har vi en punktverdi for glukose og temperatur og rapport fra en sykepleier fra siste døgn å jobbe med på visitt.

Hva når vi snart har en helt annen datamengde tilgjengelig? Tror det er rimelig realistisk at vi noen tiår fram i mange situasjoner sitter med hele pasientens genom, feber- og glukosekurven fra de siste tyve årene, en komplett medikamenthistorikk fra hele livet, aktivitetshistorikk fra hele livet og gode 3D-visualiseringer av kroppskomposisjonens historikk, modellert fra halvårlige MR helkropp. Hvordan bygge applikasjoner? Noen bør tenke bredt og kreativt, og i denne prosessen ha med både etikkinteresserte, gode interaksjonsdesignere og gode programmerere-

20202050: Blended Doctoring?

Deler en tekst videre fra e-posten: Hvorfor er konsultasjoner ansikt til ansikt den helt dominerende kontaktformen i helsevesenet, når mange av kontaktene kunne vært løst bedre via nyere, mer fleksible kommunikasjonsmetoder?

Lesetips: http://feedproxy.google.com/~r/MoreMusingsofADistractibleKind/~3/1zDfiIHAu8c/

Kanskje er det fordi det er konsultasjonene ansikt til ansikt vi får betalt for?

20202050: Større mengder helsedata

Mye tyder altså på at det blir flere tilstander vi kan gjøre noe med.

Og vi vil antakelig generere stadig større mengder helsedata, både privat og under legebesøk. Flere radiologiske undersøkelser, radiologiske undersøkelser med høyere oppløsning. Registreringer av blodsukker, treningsmengde og blodtrykk hjemme via sensorer og smarttelefoner. Skopiundersøkelser der man langrer video av mye av det som ble gjort. Ultralyd i mindre apparater, lettere tilgjengelig og oftere brukt. Lagring av lyd fra stetoskoper.

Hvordan bør informasjonsinfrastrukturen rundt dette være?

Serie: 2020-2050

Tre forutsetninger som er meget sannsynlige:

- En større andel av befolkningen blir gamle, eldre enn 80
- Stadig flere behandlingsmetoder med effekt blir oppdaget i årene som kommer
- Å overføre informasjon fra en datamaskin til en annen datamaskin forblir en rask og billig prosess