Ph.d.-sammenstillingen

Alle tre artiklene vi har planlagt å ha med i ph.d.-avhandlingen er nå akseptert, og det til og med før de tre årene med lønnsmidler er brukt opp! Jubler litt over det og bruker nå all tid jeg kan finne på å jobbe med kappedokumentet. Stryker litt, sletter litt. Skal se hvor langt jeg kan nå til 1. mars.

Familie og klinisk jobb gjør at det ikke er mulig å grave seg helt inn i datamaskinen, men det er nok egentlig sunt. Skal skrive litt mer om enkeltartiklene her senere.

Kyte: Kreftgåten er utgått på dato

Den beste lederen jeg kan huske å ha lest på en stund. Slik bør vi tenke biologisk om kreft:

http://tidsskriftet.no/article/3065015/

Favorittblodprøve: CRP

En blodprøve jeg har fått mer og mer sansen for måned for måned er CRP. En enkeltverdi sier selvsagt ikke veldig mye: Ingen prøver gir det. Ingen prøve har perfekt sensitivitet.

Men CRP-kurve over tid med en stikkprøve av og til gir veldig mye informasjon på få sekunder. Infeksjoner, selvfølgelig, men også inflammasjon, neoplasi: Har lyst til å lese mer om CRP sine egenskaper som diagnostisk test ved ulike sykdomstilstander.

Læringskurve

Enkelt grep i 2012 for å presse meg til å klemme inn flest mulig prosedyrer i travel timebok: En kurve som henger ytterst på oppslagstavla hele tiden. Oppdateres hver uke. 

Noen av oss motiveres av tall og kurver.

Informasjon per sekund

Når tid og oppmerksomhet er en flaskehals blir det en kvalitet ved en supplerende undersøkelse om en får mye informasjon raskt ved å kaste et blikk på den.

To favoritter i så måte:
- EKG
- Røntgen thorax

Bedre enn tekst?

Letting Go

 

Har funnet fram Atul Gawande sine tekster igjen de siste ukene. Denne om legevirksomhet ved terminal sykdom er fin og viktig:

http://www.newyorker.com/reporting/2010/08/02/100802fa_fact_gawande?currentPage=all

De krøllete lappene i lomma, etter vakt

Ofte dukker de gode forklaringene og oversiktene opp på stressede tidspunkter, der det i praksis er vanskelig å få tatt seg tid til å finne frem en datamaskin eller den riktige notisblokka. Løsningen blir ofte papirbiten som ligger nærmest og en penn.

Jeg har sett dem i andres lommer også: De krøllete lappene med nyttige kliniske poenger som ligger igjen i lomma etter vakt.

Men hva kan vi gjøre med disse lappene?
En plan, som virker å være gjennomførbar:
1) Når dagen er ferdig legges alle slike lapper i en gul plastmappe
2) Når uka er ferdig skrives det som fortsatt er nyttig i den gule plastmappa over på ett A4-ark
3) Alle disse A4-arkene legges i en blå plastmappe
4) Etter juleferien og etter sommerferien scannes alt i den blå plastmappen
5) Den scannede filen med alt fra den blå plastmappen arkiveres som PDF. Deretter blir neste ledd å sakse ut og sortere poenger fra halvårets PDF. Bruker Skitch og Evernote til dette nå, det går fort.

Synkronisering

(Dette innlegget ble også publisert i Journalen høsten 2011)

Den røde tråden i denne spalten i Journalen har vært overraskelsen over at den raske utviklingen som har skjedd med datamaskiner de siste ti årene ikke synes på jobb. Som å bli pålagt å bruke en rusten, sløv kniv på jobb mens en har mange skarpe kniver hjemme: Det føles merkelig å skulle sende en cd-rom med taxi for å frakte informasjon.

Noe av det jeg liker best med dagens mobiltelefoner, nettbrett og datamaskiner er synkroniseringen: Når et dokument er justert på mobiltelefonen vil den samme oppdateringen skje på alle datamaskinene og i samarbeidspartnernes versjoner av dokumentene. Vi synkroniserer notisblokk, kalendere, musikklister, planer for barnekoret, fremdriftsplaner og treningsdagbøker. En masterliste på internett er omdreiningspunktet, så det bare finnes en gyldig versjon av dokumentet eller datasamlingen til enhver tid, mens det er lett å spole tilbake til tidligere versjoner.

En kontrast er forløpet rundt medikamentlister. De skal dikteres som lyd, skrives ut av en sekretær, godkjennes igjen av sykehuslegen, og så neste uke mates inn manuelt på sykehjemmet i et system der det kan ta hundre museklikk og femten minutter å legge inn medikamentlista til en ny pasient. Prosessen har mange ledd der det er risiko for feil, og det går med masse legetid som kunne vært brukt ved en sengekant.

Dette ønsker jeg meg fort : En god informasjonsinfrastruktur og brukervennlige systemer.

Ønskeliste

1) Datamaskiner der man kan komme til journalsystemet på tre sekunder,
ikke fem minutter
2) Et system for bilder og video (røntgen, ekko, skopibilder etc) som
går på tvers av helseregioner og responderer like raskt som noe på
YouTube
3) Et meldingssystem for kontakt med andre spesialiteter og fastleger
(med videovedlegg ved behov) der man svarer i løpet av dagen
4) Mest mulig som metadata - for innovasjon av ting vi ikke klarer å
tenke oss nå
5) Et meldingssystem for kontakt med pasienter (med videovedlegg ved
behov) der man svarer i løpet av uka og får ordentlig betalt for det

Bør callingen pensjoneres?

Calling og telefax er alternativene om jeg vil konferere en pasient samme dag med en kollega på et stort sykehus. Den teknologiske utviklingen har beveget seg et stykke siden callingen ble oppfunnet. Bruker vi fax og calling fordi det fremdeles er de beste løsningene, eller fordi det alltid har vært sånn?

Vil verdens siste personsøker i daglig bruk befinne seg et sted i helsevesenet i Skandinavia? Jeg kvier meg ofte for å calle opp andre leger, fordi jeg vet hvor irritert jeg selv kan bli av avbrytelser for problemstillinger som ikke haster. Å måtte løpe til nærmeste telefon flere ganger under en viktig pasientsamtale for å motta beskjeder som godt kunne ventet et par timer føles som elendig organisering.

Mange av beskjedene som kommer på callingen passer å besvare innenfor en halvtimes tid. Privat bruker jeg SMS til sånt. På andre arbeidsplasser kan slike meldinger gå som korte e-poster. Begge metoder gir mottaker anledning til å drive mikrologistikk med egen arbeidstid, der en svarer på tidspunktene der det forstyrrer minst. I innboksen ligger ventende henvendelser med overskrift fra avsender. En kan prioritere, skru på autosvar i situasjoner der en trenger konsentrasjon. Telefonfunksjonen kan reserveres til situasjonene der det virkelig brenner.

Hvordan bør kommunikasjonsmaskinene i legenes lommer se ut om ti år?

Interaktive kasuistikker med solid fasit

Mangler du kasuistikker til kollokvien?
Har legen som skulle hatt internundervisningen ikke dukket opp?

En reserveløsning kan være NEJM sine interaktive kasuistikker. Av og til vanskelig, av og til hverdagslig. Spennende, rikt illustrert og med en solid fasit.

Favorittlærebøker #3: Harrison's Principles of Internal Medicine

Som de skriver hos Amazon: This is an exceptional book.

Noe av det som imponerer meg mest her er de første setningene om de store sykdommene. Så gjennomarbeidet, så presist.

I kategorien 'tykk indremedisinbok' er det nærmeste vi kommer i Skandinavia Medicinsk Kompendium. Kompendiet kan slett ikke konkurrere etter min mening. Relatert lesetips: Wyller og Wyller sin fine kritiske anmeldelse av den danske indremedisinbibelen.

Små barn og unge leger

Er det etisk greit å arbeide 40% som lege for å få hverdagen til å henge sammen?

Har skrevet en liten snutt denne uka om å kombinere rollene som ung lege og småbarnspappa Mye bra folk i kommentarfeltet hos Tidsskriftet.

Nettbrett: Noe for oss?

Mange leger har nok fått iPad eller andre nettbrett til jul. Jeg drømmer om å ha noe liknende på jobb.

Innloggingstiden på datamaskinene på et sykehus kan være lang. Når vi skal logge oss helt ut mellom hver gang vi bruker maskinene, kan det bli mange runder med fem minutter ventetid foran en datamaskin hver dag.
 
Her er situasjonen der jeg savner nettbrettet mest: Vi går visitt. Under samtalen med pasienten dukker det opp noe jeg vil slå opp i journalen eller vise pasienten. Det kan være å vise hvordan det ser ut på røntgenbildet etter operasjonen, slå opp hva kreatininnivået egentlig var, eller finne ut hvilken dag forrige CRP ble tatt. Sist jeg tok tiden brukte jeg syv minutter på dette: Opp til maskinen, vente på innlogging hele veien til journalsystemet, notere svaret, gå inn til pasienten igjen.

Til sammenlikning: Å vise pasienten et bilde av barna eller et kart over Tanzania ved sengekanten tar i gjennomsnitt syv sekunder: Skru på telefonen, klikke på ikonet bilder eller kart, bla fram til det jeg vil vise. 

Jeg synes forskjellen i brukervennlighet mellom de private datasystemene og jobbsystemene blir stadig mer frustrerende. Hva synes dere? 

Kjenner dere eksempler på steder i helsevesenet med gode, raske IT-løsninger?

Dette innlegget er opprinnelig publisert i Journalen i februar 2011.

Medrep 11

Jeg sitter og forbereder meg litt før jeg starter med indremedisin i februar. Hovedformålet med lesinga er å få lært ting, men av og til munner lesing ut i skisser som biprodukt: Synes ofte det er lettere å huske ting om jeg har en figur å henge det på.
Før turnus la jeg ut noen av disse skjemaene her under merkelappen medrep09, ser at det av og til er treff på disse sidene via Google og at det hender noen blir på siden og leser. Gjør derfor det samme igjen, kanskje kommer det en figur per uke i månedene som kommer. Dersom noen av dere synes det blir for mye støy må dere gjerne si fra, så kan jo dette legges under en enda mer bortgjemt blogg i stedet.

Hva er et godt journalnotat?

Noen ganger kaster barna opp på vei til barnehagen så du må holde deg hjemme på kort varsel.

Et godt journalnotat er et notat som gjør at en annen lege kan fortsette tankerekken omtrent der du slapp den?

Av og til kunne jeg ønske meg at journalnotater, epikriser og henvisninger ble evaluert av mottakerne med et lite terningkast og en kommentar, så jeg kunne gjøre mer av det som fungerer, mindre av det som ikke fungerer.

Eksamen før norsk turnustjeneste?

Turnussaken er et vepsebol. Denne uka har jeg et innlegg på Tidsskriftets blogg om kvalitetssikring av oss turnuskandidatene før vi starter norsk turnus. Jeg forsøker å være mye til stede som vert i kommentarfeltet, og merker jeg rammes litt av "social media fatigue": Det stresser meg å vite at det når som helst kan komme en ny kommentar, kanskje til og med en kritisk kommentar.

http://blogg.tidsskriftet.no/2010/10/turnuseksame/#comment-226

Calling vs innboks

Jørn Kippersund skriver i kommentarfeltet på Hege Gjessing sin blogg.

Som allmennlege vil jeg rett som det er ringe og konferere med en sykehusspesialist. Eneste måten å få tak i vedkommende på er at at hun/han blir avbrutt med en calling. De må svare på min forespørsel under press, og jeg har en ubehagelig følelse ved å ha skapt et avbrudd.

Får meg til å begynne å tenke på callingsaken igjen: Jeg synes det er veldig underlig at det ikke er etablert noen konfereringsmetode der tradisjonen er svar innen to-tre timer, så spesialisten kan rydde innboksen på det tidspunktet man allikevel sitter med datamaskinen, og allmennlegen kan få avslutta saker før en går hjem fra jobb.

Sånn driver vi jo på mange arbeidsplasser, hvorfor finnes ikke disse innboksene i helsevesenet? De fleste henvendelsene mellom sykehus og og allmennpraksis er jo ikke akutte. Øyeblikkelige avbrudd gjør arbeidsdagen mye mer stressende, og masse arbeidstid går til å sitte i telefonen for den som ringer eller til å lete etter nærmeste telefon på sykehuset for den som skal ta callingen.

Oxford Handbook of Clinical Specialities

Ny favorittbok til varierte problemstillinger under nattevaktene i sommer: Oxford Handbook of Clinical Specialities. Nesten like god som Oxford Handbook of Clinical Medicine. Presis, nyttig i hverdagen, veldig informasjonstett. Synes kombinasjonen OHCS og OHCM blir betydelig bedre enn Hunskår sin allmennmedisinbok for primærsektorproblemstillinger også i Norge. Kommer nok til å la Allmennmedisin stå mye igjen i bokhylla i høst. Egentlig litt trist, for har alltid hatt Hunskår som en favoritt og trukket fram den og Menneskekroppen som norske medisinske lærebøker på høyt nivå.

På mange områder synes jeg også kombinasjonen OHCS og OHCM er nyttigere enn NEL. Håper å se Oxford-bøkene oversatt og adaptert til norske eller skandinaviske forhold i løpet av årene som kommer.

Neste gang noen spør meg om favorittforfatter tror jeg jeg skal svare Murray Longmore. Vanskelig å vite hvor mye han har skrevet i hvilken bok, men i bøkene der han er med på forfatterlisten trekkes essensen alltid vakkert ut.

Activity requiring repetitive actions, particularly those associated with prolonged muscle contraction, may lead to chronic symptoms. (..) The cost of these injuries in suffering, and hours lost from work, is considerable as treatment of established symptoms is often difficult and may necessitate change in employment - if one is available.

Hvilke håndbøker bruker dere i allmennpraksis?

Calling

En calling har en del fordeler : Den er driftssikker, batteriene varer i svært lang tid. Man får litt informasjon før man tar telefonen, nemlig hvilket nummer det ringer fra, noe som ofte hjelper med å grovsortere hvor mye oppkallet haster.

Calling er et greit system når man bruker det meste av dagen på flere ulike kontorer med telefon. Det er imidlertid et irriterende system de dagene man har en travel vaktcalling og samtidig bruker mye av arbeidsdagen på steder der det ikke er telefon i tjue sekunders avstand. Kunne vi lage et system som gir færre problemer med avbrytelser?

Disketten lever fortsatt i helse-Norge. Når blir den siste callingen tatt ut av bruk, og hva slags system kommer til å avløse den?