Hoftefrakturer og nyresvikt

En liten artikkel ble publisert sist uke. I den kliniske hverdagen syntes vi at det var svært mange som fikk nyresvikt etter hoftefrakturer, og fikk lyst til å systematisk lete etter et mønster over hvem det var.
Kort fortalt var det de eldste og sykeste: Pasienter med høyere CRP og pasienter som fikk blodtransfusjoner postoperativt.

PDF her: https://journals.sagepub.com/doi/full/10.1177/2151459320920088

På gjensyn til Tynset

Jeg fikk min grunnopplæring i indremedisin på Tynset under Ulf Hurtigs vinger fra 2009 til 2012, og har i årene etterpå vært innom som vikar med jevne mellomrom. Medisinsk avdeling på Tynset er et meget interessant sted å arbeide der jeg trives veldig godt, avdelingen er liten i opptaksområde men bred i fagområde, og det er gledelig at avdelingen gang etter gang lykkes med å rekruttere gode erfarne spesialister til å fylle de faste stillingene.

Det ble skrevet en meget god Dag og Tid-artikkel om sykehuset for noen år siden som jeg skulle ønske var offentlig tilgjengelig på nettet, den beskriver konseptet godt.

Jeg håper å komme tilbake til Tynset med jevne mellomrom i resten av mitt legeliv, men det blir en liten pause nå i hvert fall fra 2020 til 2022.

Tredje presentasjon

Tredje presentasjon på en internasjonal konferanse var i Krakow i Polen nå i september, på den europeiske geriatrikonferansen. Her presenterte jeg et arbeide om rask behandling av hoftefrakturer der jeg selv kun er perifert involvert, men der resultatene er meget spennende - mer om det senere. Vi hadde også en flott poster om gjeninnleggelser som ble presentert av Mads Klinge.

Avslutning av MO-BiPS-prosjektet

Høsten 2019 er den siste med arbeid på MO-BiPS-prosjektet for meg. Jeg har reist regelmessig til Gjøvik fra 2013 og hatt mange hyggelige dager på sykehuset avbildet over.
Vi har oppnådd det vi hadde planlagt: Inklusjon av en kohorte pasienter med alvorlig fedme, et ph.d.-prosjekt, ph.d.-forsvar og noen ekstra artikler i etterkant.

To av de siste arbeidene fra kohorten som jeg er involvert i er i korrekturfase nå: Vi har en studie sammen med fedmeforskere fra OUS Aker der vi beskriver tarmsymptomer før og etter fedmebehandling, og en studie sammen med immunologisk avdeling på St. Olavs Hospital i Trondheim der vi ser på biomarkører for betennelse før og etter fedmebehandling. Begge kommer i open access-tidsskrifter, jeg deler dem her når de er offentlig tilgjengelige.

Forskningsområder til årene som kommer

Jeg er i gang med spesialistutdannelse i geriatri i København, og skal i årene som kommer omlegge forskningstimene i retning temaer som passer godt til min kliniske jobb, mer om dette senere.

Til høsten har jeg imidlertid fått mulighet til å konsentrere meg om tarm, fedme og mikrobiom igjen i noen måneder, med et nytt arbeide fra Gjøvik-kohorten.

Genetikk og respons på intervensjoner

Funnene vi presenterte i Wien våren 2018 er nå publisert i tidsskriftet Obesity Surgery. Artikkelen handler om hvorvidt genetiske analyser kan brukes for å si noe om hvordan en pasient med sykelig overvekt vil respondere på fedmekirurgi. Svaret vårt er grovt fortalt "ja, de kan nok vise litt, men ikke nok til at det er klinisk nyttig".

Jeg synes det viktigste i artikkelen er at vi kan reprodusere en tidligere risikoscore for vekttap etter fedmekirurgi https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26832135  Reproduksjon er helt avgjørende i disse sammenhengene.

Allikevel: Nå i 2019 får man nok mer ut av å se hvordan ens mor eller søster reagerer på fedmekirurgi enn å kjenne hele sin gensekvens. Det er viktig å ta med i betraktningen at våre analyser bare er basert på noen få SNPs, steder i genomet der det finnes to ulike hyppige varianter - vi får se om framtida bringer muligheter for å også se på sjeldne varianter i slike tester.